Langvasstindar fra telt på Leirsjøtelet (01.08.2025)
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Store Langvasstinden (2.085m) | 01.08.2025 |
|---|---|---|
| Langvasstinden V2 (2.025m) | 01.08.2025 | |
| Vestre Langvasstinden (2.046m) | 01.08.2025 | |
| Søre Langvasstinden (1.970m) | 01.08.2025 |
Breheimen og Dovrefjell 2025, dag 5, 2000moh pf≥100m komplett!
Uten mobildekning på teltplassen på Leirsjøtelet måtte vi stole på værmeldingen fra gårsdagens tur til Storskrymten, og til min store glede lovet den ganske bra vær denne dagen. Dette var nemlig dagen for den lengste og viktigste turen for min del, nemlig til Store Langvasstind, intet mindre enn min siste ubestegne topp på 2000moh pf≥100m-lista for hele Norge. Vi hadde vært så nær på fjorårets tur fra Svånådalen, men nervene hadde meldt seg på det kritiske punktet ved hammeren like vest for toppen. Nå derimot, hadde vi toppet laget og var klare for revansje, bare været var på vår side!
Kl. 0920 var vi av gårde fra teltplassen ved 1280m-koten på Leirsjøtelet, og vi forsøkte å holde denne høyden et stykke før vi skrådde opp til T-stien ved Langvassbekken på om lag 1400 moh. Her var vi i nytt lende alle tre, og vi var spente på hvordan det ville bli å krysse vassdraget etter regnet dagen før. Det bruste i alle fall friskt, og vi endte opp med å følge plan A, nemlig å følge T-stien helt opp til Langvatnet og krysse i utløpsosen der.
Vi kom oss greit over på ulikt vis, men etterpå måtte vi på med ytterklær pga. en kort regnbyge. Ellers var været upåklagelig som meldt. Her såg vi imidlertid en svært tillitsfull snipe på nært hold, og to av oss mente at det trolig var en fjæreplytt. Nede på Leirsjøtelet hadde vi dessuten sett et stort lemen. Senere hadde vi både en tårnfalk og flere snøspurver, så det var ganske bra med liv i området.
Vi skulle følge vest- og sørvestryggen i retning Nordre Svånåtind og Langvasstindane, og for å komme opp på denne, måtte vi gå i en stor bue sørover etter kryssingen av vassdraget. Et stykke oppe på ryggen tok vi en god mat- og kaffipause, og litt før kl. 1330 var vi sannelig oppe på hovedryggen og fikk kjenneslige Svånådalen og Bruri i syne mellom skoddedottene. Skodda kom og gikk, men dette lovet svært godt for sikt videre mot Store Langvasstind.
Den småkuperte ruta over Langvasstindane var kjenneslig fra fjorårets tur og gikk raskt unna, og allerede kl. 1430 var vi tilbake på cruxet ved den nevnte hammeren. Et veldig ras som akkurat da buldret nedover en av de bratte fjellsidene fra Store Langvasstind satte en liten støkk i oss, men vi hadde ingen grunn til å tro at det kom fra selve toppryggen vi skulle utover. Men at det er bratt, løst og utsatt terreng her, er det ingen tvil om!
Alle la igjen sekkene ovenfor hammeren og tok bare med seg det aller nødvendigste videre. Vi som var her i fjor, stålsatte oss litt mens tredjemann rigget til for rappell og firte seg ned. Så gjorde vi ganske enkelt det samme – den vanskelige andreserven vi hadde snakket om, satt altså!
Turen ut og opp til dette majestetiske spiret – sluttleddet på Svånå- og Langvasstind-ryggen – var spennende i seg selv, svært oppsprukket som denne etappen er. Dog skjulte dessverre skodda godsakene rundt oss, så vi ble snytt for utsikten fra toppvarden. Men gleden over å stå sammen på min siste skikkelige 2000m-topp var like stor for det, og vi gratulerte hverandre med utmerket teamarbeid.
Returen opp hammeren gikk fint for to av oss på topptau, mens den høydesterke kameraten gikk usikret. Kl. 1530 var alle tilbake på trygg grunn og kunne puste lettet ut, og så returnerte vi tilbake til der vi kom opp på hovedryggen. Her kl. 1645 hadde skodda lettet slik at vi fikk et fantastisk rundskue; alle Langvasstindane med spiret vårt eksponert, Larstinden og endatil mye av Snøhetta; Svånådalen med sine vakre bretjørner, Bruri med sin bre og til slutt Storstygge Svånåtind. Dette syntes vi at vi hadde fortjent!
Returen tilbake til utløpsosen i Langvatnet gikk radig og i riktig finvær. Før kryssingen tok vi en ny mat- og kaffipause, og fiskeren blant oss ble igjen der for å prøve lykken i vatnet. Han ankom teltet i mørkninga uten fangst denne gang, mens vi andre to var «hjemme» igjen kl. 21. Da hadde vi hatt om lag 22 km, drøyt 900 hm og 11 timer 40 min på tur, og jeg var sannelig i mål med den celebre 2000moh pf≥100m-lista for hele Norge!
Benutzerkommentare