Store Hestbrepiggen fra telt i Lundadalen (29.07.2025)
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Store Hestbreapiggen (2.172m) | 29.07.2025 |
|---|
Breheimen og Dovrefjell 2025, dag 2
Første skikkelige turdag i Breheimen var vi av gårde med relativt lette sekker kl. 0930. Store Hestbrepiggen fra Lundadalen er en lang og tung tur, men den krever verken sikringsmidler eller breutstyr. Imidlertid var vi spente på været, for det var meldt både fare for sludd og en del vind på toppen.
Fra teltplassen like etter brua ved Røysflatan fulgte vi stien greit på sørsida av elva, og den var stedvis T-merket. Første utfordring var å komme over den ganske store Synste Breagrova, men denne delte seg heldigvis i flere løp som lot seg hoppe over eller steingå noenlunde greit. Vi siktet oss etter hvert inn på den vestligste oppgangen mot toppen, da denne er beskrevet som minst bratt og krevende og også framstod slik for oss denne dagen.
Et sted mellom 15- og 1600m-koten forsvant vi opp i skodda og kom etter hvert opp i det bratteste og mest krevende partiet på ryggen. Her mellom 1700 og 1900 moh var det nemlig ikke bare brattest, men også størst steinblokker å forsere. Og akkurat som varmt fjell kan være vennlig og gi kraft når man tar på det, sugde de kalde og uvennlige blokkene både varme og kraft utav hendene på oss, som forsøkte å navigere oss mellom dem på en trygg måte. Medbrakte hansker hjalp selvfølgelig, men det var en stor lettelse da terrenget etter hvert slaknet av og vi innsåg at det verste var over. Ja, faktisk var oppgangen tilnærmet flat og med et lite høydepunkt ved 2000m-koten. Det var heller ikke feil at vi skremte opp en flokk på 5-6 fjellryper her oppunder toppen.
Og kl. 13, etter 3 ½ timer på tur, fikk vi varden i syne og kunne gratulere hverandre med denne flotte stortoppen. At det ikke var sikt gjorde ikke så mye, for vi hadde hatt kjempevær og fått godt overblikk på maituren til nabotoppene. Det var kjølig, men heldigvis ikke sludd eller så mye vind som meldt, så vi tok en kort matpause i en grop med litt le. Men dette var ikke noe blivende sted, og returen gikk etter GPS-sporet samme veg som opp. Vi var ikke mindre forsiktige nedover i ura nå, og klarte oss heldigvis uten fall eller skader. Tilbake ved teltet etter drøyt 13 km, 1100 hm og 7 ½ timer, og dermed var sannelig topplista for 2000moh pf≥250m fullført for min del!
Etter mat og nedtaking av det noenlunde tørre teltet, returnerte vi like godt til bilen ved Heimste Lundadalsætra hvor vi ankom kl. 1945, storfornøyde med «mission completed» i Breheimen. Dette ble ytterligere 7 km og 2 timer på tur, og det var mildt sagt godt å sette seg i bilen og kjøre til Lom for overnatting på campingplassen der. Vi hadde fått noe regn på returen, slik at det var godt å få tørket klær og utstyr i hytta før neste etappe på Dovrefjell.
Benutzerkommentare