Store Skredahø fra telt ved Inste Svånåkollen (07.08.2024)
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Store Skredahøe (2004moh) | 07.08.2024 |
|---|
Dovrefjell 2024, dag 2
Denne dagen var det meldt skodde og mulighet for regn, og da vi kikket ut av teltet ved Inste Svånåkollen var det kanskje mellom 50 og 100m sikt på drøye 1500moh. Da jeg skulle ut et nødvendig ærend var det faktisk slik at jeg måtte nistirre i retning teltet for ikke å miste det av syne.
Dette var altså dagen for trygg orientering og ikke de mest spenstige bestigningene, og da var det trauste Store Skredahø i sørvest som pekte seg ut. Dette er høyeste punkt på det flotte Skredahø-massivet, som har flere topper, men bare denne ene over den magiske 2000m-grensen. Til alt hell skulle det være svært gode ledelinjer dit i form av vann og bekker, og ditto idiotsikkert å finne fram. Navigasjonsmidler hadde vi også godt med, både analoge og digitale. Dog ville det være synd å gå glipp av utsikten fra denne selvstendige toppen med pf på hele 380m!
Det var ingen grunn til å forhaste seg denne morgenen, for vi anslo turen til bare 6 timer, og tid hadde vi nok av. Men kl. 0945 var vi av gårde fra teltet og måtte først slippe oss ned 100hm for å vade Svone på et egnet sted. Dette gikk oppskriftsmessig, ikke minst for meg som hadde med både staver og ekstra sko. Her kom vi forresten under skodda, så det var lett å orientere seg opp mot utløpsoset i Fisketjørna hvor det gikk greit å steingå bekken.
Her på snaut 1450moh skremte vi faktisk opp en gråhegre, så at det må være godt med fisk i tjørna, er utvilsomt. Hegra trives normalt ikke så høyt til fjells. Videre hadde vi gleden av å observere flere vadefugler her, både fjæreplytt, sandlo og strandsnipe, og dessuten flere titalls heipiplerker. Fra oset rundet vi Fisketjørna på sørsida og tok sikte på bekkefaret fra 1598-tjørna en drøy km nokså rett sør. Herifra var planen å dreie 90 grader mot vest og følge ryggen til topps på 2004moh. Som tenkt, så gjort!
Vi kom straks opp i skodda igjen som låg ubønnhørlig på drøye 1500moh. Bekken vi skulle følge var stedvis utydelig og gikk delvis nede i grunnen, så det var nyttig å følge med på kompasset. Oppe ved tjørna tok vi vestover og kunne enkelt følge den etter hvert småbratte ryggen 2 km til topps. Største utfordringen var at det ble vått i steinrøysa pga. skoddeyret, og underlaget vekslet mellom steiner med glatt og forræderisk svartlav og ubevokste steiner med god friksjon.
Men vi toppet altså greit ut ved den massive varden etter 2 ¾ timer på tur, som ventet til grautskodde og en sørlig bris som gjorde forholdene relativt ufyselige. Dette var ikke noe blivende sted, og vi valgte å gå ned igjen for å finne le til en mat- og kaffipause. Her fikk vi litt regn også, så noen klassisk kosepause ble det ikke akkurat.
Returen gikk oppskriftsmessig tilbake langs vårt eget GPS-spor, og kl. 1535 etter om lag 12 km, 700 hm og snaut 6 timer på tur var vi tilbake ved teltet igjen og kunne tilbringe resten av dagen innomduks der. Så får vi heller komme tilbake til Skredahøene igjen og få med oss flere av toppene i finvær!
Kommentarer