Travers av Tundradalskyrkja fra Trulsbu til Steindalen (14.07.2024)
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Tundradalskyrkja (1.970m) | 14.07.2024 |
|---|---|---|
| Tundradalskyrkja Sørtoppen (1.876m) | 14.07.2024 |
Breheimen 2024, dag 3
Morgenen på Trulsbu sov vi heller ikke frampå, for det var meldt tiltykning til regn utpå ettermiddagen, og vi ville helst komme oss ned fra Tundradalskyrkja som var dagens hovedmål, før skyene seg for langt nedover. Med 12 km i luftlinje og atskillige høydemeter også denne dagen, var det like godt å skride til verket. Etter en enkel frokost og takk for oss var vi av gårde kl. 0815, fortsatt i godt vær med de vestre Hestbrepiggane klare. Innover langs vassdraget i Vesledalen var vi forresten enige om at det måtte være sandlo vi hørte, uten at vi såg den og fikk det helt bekreftet.
Vi fulgte T-stien mot Nørdstedalseter helt til Lundadalsbandet hvor vi var etter ca. 1 time 20 min. Herifra tok vi rett østover og kunne følge kvisteruta mot Sota sæter over skardet et stykke nord for Illvassnosi. Kvistene låg nemlig igjen, så det var lett match å følge vintertraseen. Ifølge det gamle papirkartet "Sygnefjell" hadde det vært en brerest her som det nå var sørgelig lite igjen av. Landskapet på snaut 1600 moh var derfor ganske goldt med snøfenner, steinrøyser og svapartier, men i det gode været var det likevel fint å være på tur. Etter en pause her fant vi vegen over det nevnte skardet i snaut 1640m høyde og holdt sørvestover langs vassdraget i retning Illvatnet.
Planen var å traversere hele den 4 km lange ryggen på Tundradalskyrkja, som strekker seg langs store deler av Illvatnet og et godt stykke lenger nord. Vi rundet derfor Illvatnet ved den lille demningen i utløpet og tok oss en ny strekk med mat og vannfylling på et behagelig svaberg. I et lukehus ved demningen stod et dieselaggregat og underholdt med sitt rabalder, sikkert et mer eller mindre heldig alternativ til strømlinjer for lukereguleringen.
Herifra var det 500 hm til topps på sørtoppen, og det var bare å finne "evighetstempoet" i rygg på kameraten igjen. Vi gikk via 1500-toppen og måtte litt ned og opp igjen forbi et par tverrdaler, men ikke verre enn at det var mer effektivt enn å gå rundt. Til selve toppen gikk vi rett på sørryggen til det bratnet til og ifølge kartet lønnet seg å runde over i den slakere sørvestflanken. Her var det relativt bratte sva, men tørt som det var, gikk det veldig greit å søke seg oppover til toppryggen.
Imidlertid var det drygt her, og det gikk nok bortimot 1 ½ time fra pauseplassen ikke langt fra demningen til topps på sørtoppen kl. 1405. Da hadde vi hatt gleden av å overraske et lemen like før toppen; en skikkelig barsking altså, her oppunder 1900 moh!
Mens vi var på toppen slo været til med det meldte regnet, og vi fikk på oss de nødvendige ekstra klærne, nærmest i ly av varden. Utsikten til hovedtoppen 2,3 km lenger nord var spennende, men avstanden ikke avskrekkende, og vi visste at vi måtte slippe oss ganske langt ned mellom toppene. Snøkammen på nordsiden av sørtoppen var forresten en sak for seg. Vi måtte for all del ikke komme for langt mot stupet og den overhengende skavlen til høyre, men så var det også relativt brattere til venstre. Kompromisset midtveis gikk imidlertid greit uten drama av noe slag, men det kan være greit å være litt mentalt forberedt og påskrudd her.
Mellom toppene på Tundradalskyrkja gikk det greit på drøye timen, men det var en relativt kjedelig etappe. Etter å ha gratulert hverandre og tatt noen bilder på den celebre hovedtoppen var vi mest opptatt av å unngå skodde som kunne forkludre nedgangen. Skodda kom og gikk nemlig rundt oss, og vi hadde helst lyst til å ha sikt nedover nordvesteggen, som fra toppvarden dannet rett linje mot leirplassen vår ved Steindalstjørnene.
Vi kom oss greit ned i rett retning og under skylaget, og så var det bare å finne en trygg veg nedover gjennom røysa til vi kunne lange ut mye mer komfortabelt på noen snøfenner. De 2,3 km i luftlinje var dryge, men tilbake ved teltet kl. 1655 kunne vi gratulere hverandre med nok en meget vellykket tur. Teltet stod for øvrig like fint som da vi forlot det i går morges, men nå var vi mange opplevelser og flotte topper rikere. Resten av kvelden ble tilbrakt innenduks med restitusjon og inntak av kalorier, og så la vi selvfølgelig planer for morgendagen. Da skulle jeg slappe av i teltet, mens kameraten hadde planer for enda en langtur vest for Tverrådalskyrkja. Fasit for denne dagen var om lag 18 km, 1200 hm og 8 ¾ timer på tur.
Benutzerkommentare