Solnedgang på Tverrådalskyrkja (12.07.2024)
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Steinkollen (2.018m) | 12.07.2024 |
|---|---|---|
| Tverrådalskyrkja (2.088m) | 12.07.2024 | |
| Søre Tverrådalskyrkja (2.034m) | 12.07.2024 |
Breheimen 2024, dag 1
Sommerturen dette året gikk til Sota sæter for sanking av 2000m-toppene ved Tverrådalskyrkja og de litt utilgjengelige Holåtindane. Jeg hadde aldri vært i området før, og såg virkelig fram til å stifte bekjentskap med disse flotte toppene som ligger langt fra Haugalandet hvor jeg bor. Kameraten hadde vært på alle disse, men han hadde mange gjenværende topper over 1800moh, så vi gjorde felles sak.
Vi startet tidlig hjemmefra for å ha et godt utgangspunkt til å etablere leir i Steindalen under Tverrådalskyrkja, og etter 9 timer effektiv kjøring var vi på Sota kl. 16. Dette var tilfeldigvis samme fredag som det var åpning av Fjellpride, men vi hadde annet ærend, og kl. 1620 var vi av gårde på T-stien mot Nørdstedalseter og Fortundalsbreen med sedvanlig tunge sekker.
Det startet litt trått med silregn etter det som hadde vært en riktig fin dag så lenge vi satt i bilen, men vi ble bare våte og så gav regnet seg etter ikke altfor lang tid. Det viktigste var at Tverrådalskyrkja aldri forsvant helt i skyene, for allerede nå hadde vi en dristig plan om å forsøke oss på kyrkja og nabotoppene samme kveld. Værmeldingen var nemlig slik at langturen over Holåtindane burde legges til neste dag, mens det var mer uvisst om været videre.
Det var en dryg tur opp til Steindalen, og vi traff et par turgrupper som var på veg ned. Ved Steindalstjørnene på 1400moh fant vi en svært strategisk teltplass midt mellom Tverrådals- og Tundradalskyrkja. Opp hit brukte vi 2 ¼ timer uten pause, og fra Sota på 750moh var jo det en god motbakke. Vi fikk akkurat plass til teltet på en grasflekk i det steinete landskapet. Så byttet vi til tørre klær og fikk i oss litt mat før vi kl. 1930 iverksatte planen om kvelds- og det som etter hvert skulle bli nattbestigning av 2000m-toppene. I sekkene hadde vi fullt breutsyr som skulle vise seg svært nyttig for returen, men mer om det senere.
Vi kom oss relativt tørrskodde over elva etter litt prøving og feiling og fulgte T-stien opp gjennom det vekslende morenelandskapet til innsteget nederst på breen. Her hadde jeg en liten «krise», for tankene kretset utelukkende i negative baner, og jeg såg for meg ur, bre og elendighet med retur i stummende mørke langt på natt. Kameraten gjorde en solid jobb med å oppmuntre meg, og da vi rundet brekanten på høyre side og fikk toppvarden på kyrkja i syne langt der oppe, begynte det heldigvis å lysne i hodet mitt.
Vi fulgte altså den sprekkfrie brekanten et kort stykke før vi tok opp i ura nokså rett øst for toppen, der det både var små varder og spor etter folk. Her på om lag 1550moh var det bare å finne «evighetstempoet» 500 hm opp ura og de etter hvert brattere svapartiene på østryggen.
Vi brukte bare en times tid på oppstigningen, og det ble tidlig klart at de negative tankene bare kunne glemmes; for en utsikt og for et vakkert kveldslys! Kl. 2150 var vi oppe ved varden på Tverrådalskyrkja og kunne suge inn de herligste inntrykkene fra Breheimen og Jostedalsbreen med den dalende sola over sistnevnte.
Vi måtte selvsagt få med oss de to sekundærtoppene sør for kyrkja også, og det var relativt fort gjort med de små avstandene her oppe. Sørtoppen var vi på kl. 2225 og Steinkollen kl. 2255, så det gikk altså bare drøye timen mellom alle toppene. På sistnevnte gyllet solnedgangen omgivelsene i et fantastisk lys, alene verdt hele turen, så takk til kameraten for at han drog meg med på «nattur»!
Returen tok vi raskt og enkelt med breutstyret, etter hvert i venstre kant av Fortundalsbreen, hvor vi mener at vi valgte en relativt trygg trase på den snødekte breen. Det hadde nemlig kommet en god del nysnø i forkant som ikke akkurat var gunstig for sikkerheten. Med bare to i taulaget var det nok på grensen, men uansett kjentes dette som en relativt trygg retur i mørket som etter hvert senket seg. Men sågar gjennom moreneområdet tilbake til teltet var det såpass skinn fra nordvesthimmelen at vi aldri gikk i stummende mørke.
Kl. 0115 tilbake ved teltet, kunne vi gratulere hverandre med denne fantastiske turen, innta litt næring og sovne i forvissning om at neste dag skulle bli kanonbra værmessig. Fasit for dagen ble om lag 16 km, 1500 hm og 9 timer på tur, og for en start dette ble!
Benutzerkommentare