Stølsmaradalen fra Hjelle/Vetti (22.07.2023)
| Kart |
|
|---|
| Andre besøkte PBE'er | Stølsmaradalen (846moh) | 22.07.2023 |
|---|
Dag 1 av sommerturen 2023
Så var sannelig tiden inne til å fullføre min aller viktigste og mest celebre toppliste, nemlig toppene i Jotunheimen over 2000moh med pf≥30m. Etter første definerende tur med mor og far til Galdhøpiggen helt tilbake i 1987 har det blitt utallige turer, og særlig de siste 16 årene har samlingen av 2000m-topper sammen med kameraten vært målbevisst. Etter at været satte en stopper for å klare begge Midtmaradalstindane i fjor, var det duket for la grande finale nå i 2023 med gromtoppen Store Midtmaradalstind som den eneste gjenstående i Jotunheimen. Planen var å nå toppen den klassiske langturen via smellvakre Stølsmaradalen, og denne regnsommeren klarte vi det i et kort og heldig værvindu.
Vi bestemte oss først for å ikke stole på det usikre værvinduet 22.-24. juli, men ombestemte oss i siste liten slik at vi kom litt sent av gårde fra Haugalandet. Men siden vi ikke skulle lenger enn Øvre Årdal og Hjelle, regnet vi med å nå Stølsmaradalen for telting der i løpet av kvelden. Vi hadde også tatt med sykler for raskere transport opp til Vetti, og ikke minst for å kunne trille lett ned igjen. På parkeringsplassen på Hjelle var det folksomt denne lørdagskvelden. Det er ganske sikkert Vettisfossen som drar mest folk, nå også med ny utsiktsplattform på toppen, men både Avdalen og Vetti gard er populære.
Sekkene ble pakket for alle eventualiteter – med litt for mye utstyr skulle det vise seg – men bedre å ha med alt som kan tenkes nødvendig enn å glemme noe på en slik langtur. Følgelig var både en del klatre- og breutstyr med, uten at alt dette ble brukt på turen.
Kl. 1830 var vi endelig av gårde fra Hjelle, og bare ¾ time senere var vi sannelig oppe ved Vetti gard. Jeg hadde vært nødt til å leie sykkelen opp de bratteste bakkene, mens kameraten hadde syklet helt opp. Virkelig imponerende; og prøv det med fullpakket sekk, den som vil! Vel oppe ved det første uthuset var jeg såpass gåen og lei av å drasse på sykkelen at det var herlig å kunne parkere den. Men at den ville være kjærkommen på nedturen, var derimot udiskutabelt.
Det var kjempehyggelig å være her i maleriske Vetti igjen, tre år siden vi sist kom ned hit fra Sognefjellshytta og Skogadalsbøen og overnattet. Den gangen hadde jeg rekognosert litt og funnet det værbitte skiltet og stien til Stølsmaradalen, som jeg gledet meg til å følge på en kommende tur til nettopp Store Midtmaradalstind. Nå var vi sannelig her, og vi var ikke sene om å finne skiltet og følge stien som er velbrukt det stykket den deler med løypa inn til bunnen av Vettisfossen.
Allerede en time etter turstart fra Hjelle var vi inne ved hengebrua over Utla, og her ble vannflaskene fylt for å ha den nødvendige kjølingen til nådeløse Brendeteigen. Det er nemlig ikke vann å finne i selve oppstigningen. Det var meldt ustabilt vær denne kvelden med fare for regnbyger, men de såg vi heldigvis ikke noe til. Derimot var det relativt mildt og svært klamt, og vi var allerede gjennomvåte av svette før stigningen begynte.
Turen opp styggbratte Brendeteigen ble som ventet både tung og veldig fin. Med tiden til hjelp klarte vi stigningen fra brua (250moh) til høyeste punkt ved stidelet mot Avdalen (drøyt 900moh) på 2 ¼ timer. Ikke dårlig det med full oppakning! Og herifra fikk vi en 20 min sjarmøretappe ned til stølsvollen i denne sørligste av de tre vakre Maradalene, naturlig nok kalt Stølsmaradalen på grunn av sine feite beiter tilhørende Fardalen.
Og hvilket sted og hvilke omgivelser! Alle klisjéer fra bilder og turbeskrivelser ble bekreftet – av Vettisfossen sett fra sin fineste vinkel, av hyttene på stølsvollen omkranset av geitrams og tyrihjelm og ikke minst av breen og tindane innerst i dalen. For der var de sannelig, både Stølsmaradalstind og Midtre Ringstind mot en nydelig kveldshimmel, med håpefullt løfte om finvær dagen etter.
Hyttene virket fulle og folk hadde lagt seg; klokka var tross alt over 22 ved ankomst, og vi slo som planlagt opp teltet på stølsvollen. Etter nødvendig næringsinntak var det bare å komme seg i posene og prøve å få en god natts søvn før den store finaledagen. Fasit for denne dagen ble om lag 10 km (hvorav 5,5 km med sykkel), 1000 hm og 3 timer 40 min på tur.
Kommentarer