Knutsholstindtraversen fra Torfinnsdalen (06.08.2012)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Midtre Knutsholstinden (2,170m) | 06.08.2012 |
|---|---|---|
| Nestnørdre Knutsholstinden (2,185m) | 06.08.2012 | |
| Store Knutsholstinden (2,341m) | 06.08.2012 | |
| Søre Knutsholstinden (2,145m) | 06.08.2012 | |
| Vesle Knutsholstinden (2,205m) | 06.08.2012 | |
| Vestre Leirungstinden (2,250m) | 06.08.2012 |
Dag 3 av sommerturen 2012.
Den virkelig store turdagen opprant med enda finere vær enn gårsdagen, og det passet utmerket for planen. For denne var intet mindre enn travers av alle Knutsholstindane og Vestre Leirungstind fra Svartdalsbandet. Også denne dagen kom vi tidlig av gårde fra teltet øverst i Torfinnsdalen, og allerede kl. 06 var vi oppe i Svartdalen, hvor det herlige synet av dagens travers møtte oss.
Fulle av energi gikk vi radig videre og opp til Svartdalsbandet, hvor vi kunne ta søreggen til Vestre Leirungstind i nærmere øyensyn. Den såg veldig grei ut til oppunder toppen, for der visste vi at det kunne være utfordrende å finne enkleste veg. Men først var det bare super stigning med stadig bedre panorama over Leirungs- og Svartdalen oppover ryggen.
Men så et stykke under topphammeren drog det seg som ventet til direktevegen, og vi ble enige om å forsøke en omgående variant til venstre. Her var det spredt varding, og vi fant etter hvert en brukbar veg som kanskje kan karakteriseres som normalvegen. Under de kalde forholdene denne morgenen var det imidlertid endel is i skyggesiden, så undertegnede kjente behov for tausikring.
Dette tok som vanlig mer tid, men bedre sikker enn sur. Til slutt kom vi som ventet over i nordsiden av tinden, og herifra gikk det enkelt til topps. Vi stod ved varden på Vestre Leirungstind kl. 09:45, og kunne fornøyd gratulere hverandre med det. For selv om utsikten hadde vært førsteklasses under hele oppstigningen, var den enestående fra toppen, både mot Leirungs- og Svartdalen og selvfølgelig mot Knutsholet med Knutsholstindane på rekke og rad.
Vi tok oss god tid på Vestre Leirungstind, men til slutt måtte vi bryte opp og tenke på neste utfordring, nemlig den obelisk-liknende Vesle Knutsholstind. Ruta ned i skardet mot denne og sekundærtoppen Søre Knutsholstind gav seg selv, og bød ikke på utfordringer av noe slag. Søre var bare en parentes som sist gang jeg var her i 2001, men den gang var det helt uaktuelt å bestige Vesle direkte fra sør, hvor den virkelig reiser seg som en truende hammer.
Nå var vi her derimot med klatreutstyr, og den sørvendte hammeren var både varm og riktig innbydende. Kameraten ledet som vanlig, og etter et par fine taulengder med lett klatring var vi oppe på såpass slake sva at vi kunne kveile opp tauet for en stund. Ikke lenge etter kunne jeg entre toppen for andre gang etter at vi gikk omvegen under toppen og besteg den fra nord i 2001. Det var herlig å være her igjen og vite at vegen skulle fortsette videre nordover ryggen denne gang. Fra ankomst på Vestre Leirungstind til Vesle Knutsholstind brukte vi temmelig nøyaktig to timer.
Sammenliknet med forrige gang kjentes toppen mye mindre luftig; slikt endrer seg som kjent med mer erfaring i høyden. Nedstigningen til skardet på nordsiden gikk greit, og etter en matpause her ventet oppstigningen til selve majesteten. Det var både mye stein og stigning å forsere, og en hammer under toppen krevde til og med litt tausikring for undertegnede. Men alt i alt var dette en grei oppstigning, og snaue to timer etter ankomst på Vesle stod vi på Store Knutsholstind. Dessverre ble vi snytt for utsikten på selve toppunktet pga. en skydott, men utsikt hadde vi hatt hele dagen, så det gjorde ikke så mye.
Av den grunn ble vi heller ikke så lenge på toppen, men kom snart under skydotten og fikk den dramatiske nordeggen og tindepanoramaet nord for Gjende i syne. Nordeggen viste seg å være stedvis krevende, men mange steder greit passerbar på innsiden (vestsiden). Det gikk derfor greit til laveste punkt under det vi visste var en klyvehammer på sørsiden av Midtre Knutsholstind. Her tok vi en god pause før hammeren, som kameraten kløv opp usikret før han tok opp meg med tausikring. Så kunne vi gratulere hverandre på Midtre kl. 15:30, snaue to timer etter ankomst på Store Knutsholstind.
Nå var vi forbi de mest krevende partiene av traversen, og Nordre Knutsholstind ble nådd etter kun 20 min. Men vi fikk selvfølgelig flere legendariske godbiter i øyesyn, nemlig Burchardts tind og de eiendommelige nålene. Utsikten mot tindepanoramaet nord for Gjende var dessuten enestående. I nålområdet var det nok av utfordringer, ikke bare nålene selv, men også det å forsere selve området. Dette er nemlig preget av gigantiske blokker som småkryp som oss bokstavelig talt forsvinner imellom.
Kameraten som samler på sekundærtopper, fikk nå en stri tørn med å raide alle nålene, og han tilnærmet soloerte Søre Nål på en imponerende dristig måte. Han fikk kun sikring av meg opp en kort taulengde. Vi fulgte kanten av breen under nålene videre nordover, og etter hvert skilte vi lag fordi jeg ikke prioriterte å få med meg Burchardts tind. Til det visste jeg at returen gjennom Svartdalen ville bli krevende nok for trøtte bein denne kvelden.
Og en lang og våt retur ble det sannelig! Vel nede i Svartdalen i 19-tiden, etter drøye 13 timer på tur, ble jeg nemlig møtt av en saftig regnbyge som holdt seg resten av tilbaketuren. Og jeg hadde ett mål, nemlig å holde unna for kameraten som jeg visste halset bak etter besøket på Burchardts tind. Heldigvis gikk dette etter planen, og jeg fikk endatil kokt meg middag i teltet før han kom. Små gleder etter en virkelig knalldag over Knutsholsryggen!
Så er det litt humor i at Burchardts tind like etter ble nedgradert fra pf≥30m lista, så den av oss som samler etter den, slipper å ta turen opp igjen!
User comments