Larstindene (17.08.2016)

Endelig var det min tur til å prøve meg på Larstindene!

I ett helt fantastisk vær la jeg i vei fra Snøheim etter frokost. Det skulle vise seg at været nesten var for godt, for innover i Svånådalen var det varmt, sola steiket og det var ikke ett eneste vindpust.

© John Bårdset

Etter 2t 40 min var jeg mellom vann 1601 og vann 1642. Her skiftet jeg fra marsjsko, til lettere anmarsjsko og la igjen lue, hansker, vindjakke og alt annet jeg unødvendig hadde fylt sekken med.

Jeg gikk en forholdsvis lang bue fra nordenden av vann 1642 opp mot Larseggen og etter hvert topp 2065. Derfra var det småluftig bort til der hvor rapellen skulle foregå. Særlig ett punkt var litt utsatt, men egentlig veldig lett om man dropper tanken på hvor jævlig langt ned det er til venstre :)

Ved hakket var det 2 andre karer som drev og ordnet til en rapell. Endelig fikk jeg også sett den sprekken man må åle seg igjennom :)

© John Bårdset

Jeg syntes det var langt ned der de hadde begynt å lage rapellen, ett stykke ut mot høyre. Mente jeg hadde lest at det til venstre, på baksiden av den blokka som ligger der, at det skulle være kortere og lett ned til skaret. Tok en titt over kanten og det stemte! Fant meg en sprekk hvor jeg la 2 slynger inn i og med taudraget motsatt vei av sprekken så føltes dette veldig sikkert ut, selv om det bare var en sikring. Rappellerte raskt ned, det var jo ikke mange meterne og ikke var det særlig bratt heller når de 2 første meterne var unnagjort.

© John Bårdset

Derfra bar det igjennom sprekken og deretter opp den småluftige ryggen opp til selve Larstinden. Stoppet noen ganger på veien opp for å ta bilder og se hvordan det gikk med de andre karene.

© John Bårdset

Brukte ikke lange tiden før jeg var oppe på toppen, da det ikke var noen vanskelig punkter opp der...for en utsikt!!

© John Bårdset

Måtte selvsagt igjennom sprekken en gang til på tilbaketuren ;

© John Bårdset

Deretter var det bare å holde seg i tauet og klatre opp. Jeg festet tauet inn i bremsen, satte på en prusik og klatret opp til første hylle. Der strammet jeg tauet og prusikknuten og fortsatte videre opp til rapellfestet. Lett klatring, men syntes nå uansett det var greit å ha tauet som en liten sikring.

Deretter bare det ned til dalen igjen. Jeg hadde brukt 1t 10min opp til 2065 fra dalen, ned brukte jeg 1t. Da tok jeg en litt større bue for å spare knærne for de bratteste delene.
Marsjen tilbake til Snøheim var akkurat like lang og lang som den var noen uker tidligere når jeg og Harex (Harald Johansen)gikk den dalen etter vårt besøk på Langvasstindene.

Tilbake på hytta 1735, etter 9 timer og 15 min.