De syv søstre (29.06.2016)

Planen var å reise til Dovre og samle 2000m topper der oppe, men med rimelig ustabile værvarsler, ble det til at jeg tirsdag kveld i stedet valgte Sandnessjøen og de syv søstre. Jeg viste at TRefsnes (Trine) og en venninne skulle gå der noen dager senere, så en del undersøkelser var allerede gjort av henne/oss.

Turen ble som sagt bestemt tirsdag kveld, første stopp var Trondheim S for tog til Mosjøen. Kom dit 30 min før toget skulle gå. Fullbooket! Faen!! , men en rask prat med konduktøren ordnet en plass allikevel. Avreise 2340.

Neste stopp Mosjøen, med påfølgende buss til Sandnessjøen. På toget inn mot Mosjøen sjekket jeg hotell i Sandnessjøen. Fullbooket!! Ka faen! På bussen inn mot Sandnessjøen oppmuntret dog sjåføren meg og sa det selvsagt ville ordne seg med overnatting. Fremme 0605, rett inn på Scandic. Jaggu hadde de rom allikevel, men jeg kunne ikke sjekke inn da uten å betale for 2 netter. Tuslet litt rundt i sola mens jeg tittet bort på Dønnamannen!

© John Bårdset

Fikk lov til å sjekke inn kl 0900, for noen timer med søvn. Hadde knapt sovet på toget oppover. Avreise med buss til Søvik ca 13 og start fra P-plass ved Søvik kl 1335.

Jeg går aldri etter klokka, men siden alle av ulike årsaker lurer på tidsbruk (så også jeg), så her er tidene som en forholdsvis utrent, litt overvektig mann på snart 50 brukte. Nå skal det sies at jeg normalt sett er seig når det gjelder å gå langt ;

Start Søvik 1335
Breidtinden 1525
Kvasstinden 1756
Tvilling sør 2132
"Tvilling" der boka er 2144 (hvorfor de er her og ikke på den høyeste skjønner jeg ikke, for det er ikke sååå vanskelig bort til Tvilling 945 moh)
Tvilling nord (945 moh) kl 2152
Skjerdingen 2306
Grytfoten 0035
Botnkrona 0205
Elvåsen p-plass 0425

Totalt 14t 50 min.

Selve turen gikk som følger.

Opp til Breidtinden gikk det lett, eneste plagen i varmen var en del fluer som absolutt skulle slå følge med meg. Vel oppe på Breditinden ble jeg litt sjokkert når jeg så hvor langt jeg måtte ned for å komme opp til Kvasstinden. Det er mange høydemeter ned!

© John Bårdset

Gikk greit ned til vannene og greit opp til Kvasstinden. Ned fra Kvasstinden begynte jeg å bli sliten, og når jeg kom ned til vannene igjen og begynte oppstigningen for å runde Kvasstinden opp mot Litlmarkholten var det helt slutt på krefter, og fluene hadde nå formert seg til ca 1 million plaget livet av meg. Sola stekte, det var 0 sek/m vind og nydelig!..men jeg var FULLSTENDIG tom for krefter føltes det som. Jeg ga faen i fluene, la meg rett ned på berget i 10-15 min, spiste litt og drakk litt. Jeg viste jo at oppladingen med reise uten søvn, 3 timer søvn på hotellet og litt for lite mat til frokost/lunch før jeg startet ikke var perfekt for å si det mildt, men jeg hadde ikke trodd jeg skulle slite allerede der.

Etter hvert reiste jeg meg opp og bestemte meg for å slutte å gå, men bare tusle. Det gikk veldig mye tregere, men til gjengjeld ble jeg ikke så sliten og jeg trengte ikke stoppe så mange ganger.

Det fungerte!! :) Kreftene kom sakte men sikkert tilbake opp mot Tvillingan.

© John Bårdset

Videre mot Skjerdingen, Grytfoten og Botnkrona fikk jeg ganske så bra flyt syntes jeg. Været var nydelig helt frem til Skjerdingen, hvor det blåste opp og ble kaldt. Da måtte shorts og t-skjorte vike for lange klær.

På veien mellom Tvillingan og Skjerdingen møtte jeg ganske mange mennesker. Tydeligvis populært å gå opp mellom der og gå opp dit på kvelden for å se midnattssola. Etter Skjerdingen kl 2306, var det bare meg i fjellet.

© John Bårdset

Som sagt gikk det veldig greit bort til Botnkrona. Men når jeg skulle runde denne og ikke minst når jeg skulle opp den aller siste bakken opp til toppen var det igjen helt slutt. Jeg satte meg ned der på en bergknaus og tittet opp mot toppen og lurte på om jeg virkelig orket å gå opp. helt idiotisk selvsagt, men jeg var så sliten så sliten.

"John, du trenger jo ikke gå opp"
"John, du kommer til å kollapse!"
"Men i helvete da, ta deg sammen. Det er en jævla liten topp igjen"
"Kom igjen nå"

Etter mye prat med meg selv, spiste jeg opp det jeg hadde av mat (sparte kun 1 sjokolade) og drakk opp colaen. 10 min senere var jeg på vei opp, og ikke så lenge etterpå var jeg oppe på toppen. NYDELIG! Kl 0205 varmet også solen litt.

© John Bårdset

Deretter var det bare å komme seg ned. Det var fine snøfelt ned til Grytfotvatnet så ned dit gikk det veldig fort. Deretter var det jaggu drygt ned til p-plassen. Jeg hadde lest mange fortelle at det siste stykket var drygt, men at det skulle være så drygt hadde jeg ikke trodd gitt! Varmen kom med solens oppgang og turen ble avsluttet som den startet i t-skjote og shorts.

Uansett, jeg kom meg ned. Fikk ringt etter taxi (det var 17!! grader når jeg satte meg inn i taxien litt før kl 5), rask tur innom Shell for litt cola og snacks og deretter rett til sengs.

Turen/oppladningen var preget av at den var veldig tatt på sparket, men alt i alt var det en FANTASTISK tur!!