Archive - Date
Archive - Geography
Iztaccihuatl (Izta)
- Date:
- 31.12.1990
Ny vulkan på nyttårsaften; noen dager etter "Popo". Iztaccihuatl betyr "den sovende dame" og normalruta går sørfra over knærne (der det står et skur bygd av alumimiumsplater) - ned et stykke og deretter over magen - ny nedoverbakke og så blir høyeste toppen nådd som selvsagt er en av puppene.. Ruta heter "Las Rodillas" (betyr visst "The knees") eller "La Arista del Sol". Bra akklimatisering er en klar fordel siden avstanden fra knærne og til topps på puppen er et stykke og traversen i sin helhet ligger over 5000 moh. Utrolig fint vær gjorde turen til en nytelse. Ed; en ung student fra USA ble med på turen til topps, mens Lars fra Stockholm hadde hviledag.
Popocatepetl (Popo)
- Date:
- 27.12.1990
Dette er den nærmeste store vulkanen sett fra Mexico City. Ankom basecamp som består av en ganske stor og komfortabel turisthytte på rundt 3200 moh. Overnattet her og startet på turen opp påfølgende natt. Gikk en rute med navnet "Les Cruses" opp til topps. Andre ruter som også er aktuelle på dette fjellet er "Ventorillo" og "Central". Lars fra Stocholm ble med et stykke, men snudde etterhvert. Dette ble en prøvelse høydemessig siden toppen ble nådd under to døgn etter avreise Fornbu/Oslo. Fikk litt hodepine..
Storhornet på julaften ble en tradisjon
- Date:
- 24.12.1990
- Characteristic:
- Backcountry skiing
- Distance:
- 11.5km
Storskrymten; 10. av 50 turer
- Date:
- 16.09.1990
- Characteristic:
- Hillwalk
- Duration:
- 8:40h
- Distance:
- 38.0km
Großglockner
- Date:
- 06.09.1990
Godværstur fra Franz-Joseps Haus. Gikk "Hofmannsweg" over blåisen og videre opp breen til Erzherzog. Videre til topps via en fortopp og et litt utsatt punkt før hovedtoppen. Eivin W. var med og dannet et kort-kort taulag, men ble ikke med helt frem til toppen denne dagen. Et fantastisk vær og dermed utrolig mange fjellturister på toppen.
Matterhorn
- Date:
- 03.09.1990
Utgangspunkt for turen til dette flotte fjellet var Schwartzsee (gondol) og videre til Hörnli-hytta (3260 moh) på en ettermiddagstur. Tilfeldigheter førte til at jeg ble alene på turen til topps dagen etter, for min turkamerat (Eivin W.) ble syk her oppe. Det var sikkert opp mot hundre personer som hadde toppambisjoner grytidlig neste dag, og jeg valgte å følge de to første ut av hytta i nattemørket. Det var lurt av to grunner; jeg hadde trolig ikke funnet rette veien opp uten å følge etter disse to. Og på grunn av et relativt jevnt tempo opp "Hörnli-grat" skulle det vise seg at vi ble de eneste tre som lykkes med å nå toppunktet denne dagen. Været ble dessverre drastisk dårligere med snøbyger og vind utpå ettermiddagen. Riktig ille ble det da vi passerte Solvay-hytta >>>