På toppen av Las Palmas (Volcàn del Faro) (23.12.2024)
| Tourcharakter | Bergtour |
|---|---|
| Tourlänge | 3h 47min |
| Entfernung | 11,7km |
| Höhenmeter | 338m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Volcán del faro (248m) | 23.12.2024 10:05 |
|---|
Tekst kommer..
En liten advarsel
Så å si hele halvøya er styrt av militære styrker og er ikke åpent turområde.
Anbefaler ikke noen samme fremgangsmåte som vår, da den var basert på en viss erfaring og forståelse for hvordan militære oppfører seg.
Kun den en liten del på vestsiden er åpen for ferdsel (Klikk deg inn på kartet til høyre for å se), resten er sperret av med 2 parallelle piggtråd gjerder. Disse er riktignok gamle, rustne og delvis ødelagte noen steder.
Midt i dette området finner vi Base General Alemán Ramírez, en militærbase i Las Palmas, oppkalt etter en høyt dekorert generalløytnant.
Leiren huser blant annet Brigada "Canarias" XVI med rundt 3 000 soldater og Regimentet for Luftvernartilleri 94. Brigaden har deltatt i ulike nasjonale og internasjonale operasjoner.
Blant annet i FN styrken i Libanon. (UNIFIL)
I tillegg inkluderer basen La Isleta øvings- og skytefelt, hvor soldatene gjennomfører trening som omfatter øvelser, skyting med individuelle våpen og artilleri, samt annen militær opplæring. Her finns Target Practice Town …En liten "by" spesialbygd som treningsplass for den spanske kontingenten i Afghanistan.
I 2022 ble militæravdelingen tildelt "Premio SACU" av Hærens General Inspektør, en årlig pris som anerkjenner den beste basen i hæren. Prisen ble gitt basert på tjenestekvalitet, vedlikehold, energistyring, miljøledelse og sikkerhet.
Og dette med sikkerheten skulle jo tilsi at man ikke skulle trå de for nære..
Så, nå er du blitt advart...
Selv om det er en del ting som tyder på at sikkerheten hadde litt å gå på..
Vel, som alltid gjorde jeg undersøkelser om hva som var mulig, og jeg fant ut at i 2013 hadde Gran Canaria Vandrefestival fått til en avtale med forsvaret om å slippe inn en gruppe på 30 lokale sivilister, noe som var veldig populært blant lokalbefolkningen. De hadde jo sett disse toppene hele livet uten å kunne dra dit for å se byen sin fra nordsiden. Og som vi ser under er det en fantastisk utsikt over Las Palmas …
Hvor mange ganger denne utflukten har gjentatt seg etter dette er uvisst, så det er nok ukjent mark for de fleste.
Siden brigaden hadde soldater som deltar i internasjonale oppdrag og siden den spanske FN styrken i Libanon fortsatt er der, var det en god sjanse for at vi kunne ha noe felles å prate om.
Dette fordi vår første topptur var i Libanon i 1985, se tur-beskrivelse: Borj Mtalaine (1471 moh) 4-14.
Senere snakket vi også med en lokal guide, fra Las Palmas, som sa han hadde vært overalt i byen. Når jeg utfordret dette utsagnet med å si at vi hadde vært et sted som sikkert han IKKE hadde vært, fortalte han og hadde tjenestegjort i denne militærleiren, men han hadde ikke vært på toppen av de tre toppene.
Hvorfor skulle jeg det? Var svaret når jeg spurte om hvorfor han ikke hadde det.. Ikke alle er som oss toppturglade nordmenn..
Noen spanske turgåre hadde på skrevet på nett at de hadde gått i området og hadde ikke sett en noen underveis, hverken soldater eller andre.
Det var en gammel vei der også, som tilhørte et gammelt steinbrudd, men ikke var det spor etter militære kjøretøy der heller..
Nordenden av området er, som resten, formet av gammel vulkansk aktivitet. Størknet lava og skarpe steinformasjoner preget det bratte terrenget og gjorde det vanskelig å ferdes her.
Men det var merket en gammel prikkete sti opp på kartet, som skulle tilsi at det har vært folk opp her før. Oog.. det var da ikke snakk om mere en litt over 240 høydemeter fra sjøen og opp... burde ikke være såå vanskelig..
Så her var det en mulighet... sjekket bildene fra denne turen i 2013 som lå på nett og dette ville ikke være noe problem sånn rent praktisk. men man viste ikke om de militære holdt vakt eller patruljere her da..
Men når vi først var inne, var planen å gå ned til leiren og snakke oss ut.
Som sagt så gjort, vi gikk langs en vei parallelt med piggtrådgjerdene og der de var nærmest hverandre, var det tydelig at flere før oss hadde gått over.
Vi fulgte den gamle veien til det nedlagte steinbruddet og der møtte vi en joggende soldat av alle ting. Vi hilse militært, men han enset oss ikke. Straks etter stakk vi opp den bratte lava skrenten. Erosjon gjorde at det var masse løse og skarpe stener, men slettes ikke noe problem for fjellvante folk. På kartet fant vi stien som var merket, men dette var ikke en trafikkert sti så vi gikk bare etter hva som var mulig. Et sted der oppe var det faktisk noen som engang hadde laget et slags gelender med noen råtne tau som hang og slang.
Gikk fint å komme opp disse 100 høydemeterne før terrenget flatet ut litt og etter 50 høydemeter til var vi oppe på veien som gikk i sikksakk de siste 100 høydemetrene opp til toppen og fyrtårnet.
Dette tårnet var fraflyttet for mange år siden og jeg satset på at siden det var automatiser så var det ingen grunn til at militæret hadde noe der å gjøre.
Og ingen dukket da heller opp mens vi spankulerte på den fine asfalterte veien opp. Vi tok en liten snarvei rett opp der terrenget innbød til det og vipps var vi oppe på toppen av vulkanen.
Der var det godt med vind, da det var blått hav nordover helt til Madeira, som vi forøvrig ikke så noe til. Heller ikke Tenerife med fjellet Teide i vest så, vi da det var disig selv om himmelen over oss var blå.
Selve krateret var gjengrodd og ikke synlig som krater så nært. Oversiktsbilder var bedre til det.
Det var det kamera på alle kanter av bygget, vi hilste til dem som måtte se på og tok noen bilder før vi tok fatt på nedturen.
Rett under oss så vi trenings byen for soldatene og nå så vi en militærbil som sto stille der nede.
Trodde først at det var noe som tilhørte treningsutstyret der da den var gammel og hadde et stort rødt kors på siden. Men ettersom vi kom lenger ned begynte den plutselig å bevege seg sakte mot oss.
Vi vinket mens bilen nærmet seg og stoppet når de var nær oss.
¿Qué estás haciendo aquí? ¿Cómo entraste? ¡Debes irte inmediatamente!
Ordene kom så raskt at det ikke var mulig å skjønne om vi hadde skjønt spansk, noe vi ikke gjorde.
Etter litt kom det samme på engelsk.
What are you doing here? How did you get in? You must leave immediately!
I bilen satt det to unge soldater som ikke helt visste hva de skulle gjøre med oss.
Og vi snakket og forklarte og fikk bla. sagt at vi var gamle soldater "De Noruega" og at vi hadde truffet hverandre i Libanon, bla bla. hadde ikke sett noe skilt... Noe som var helt sant, det var ikke et eneste skilt der vi hadde gått.
Det viste seg seg at den ene, han som kun snakket spansk, skulle nettopp til Libanon som FN-soldat i mai.
Han står her til høyre i bildet. (Bildet ble tatt etter at vi hadde spurt først, selfølgelig)
Praten gikk den og litt etter litt gikk det opp for oss at de nok bare dro ut tiden, og at de hadde allerede hadde kalt opp militærpolitiet på radio. For dæær dukket det opp en militærjeep gitt.. Policía militar sto det på den.
Ut steg noe som viste seg senere å være MP sjefen sjøl. Han hilste korrekt til bereten, så med et fast håndtrykk. Først litt rask prat med med de to unge soldatene, så litt saktere til oss. Var veldig korrekt og høflig, spesielt etter at vi hadde vist frem pass, som han ba om å få bilde av, og Veteran kortet fra det norske forsvaret som på norsk og engelsk forklarte at vi gamle soldater fra internasjonal tjeneste. Da ble tonen, akkurat som jeg hadde håpet, enda bedre.
Så ut til at arrestasjonen ble omgjort til eskortering... Som sagt, kan ikke spansk, men hele holdningen til alle hadde endret seg til det positive.. Selv om de hadde vært veldig korrekte hele tiden så merket vi at det ble en lettere stemning..
Under her har fruen tatt et bilde men svi blir eskortert ut av leiren de siste 100 metrene.. Nå var stemningen blitt nærmest kameratslig.. (mp-bilen vi satt på først, fulgte etter oss det siste stykket.)
Etter litt forklaring og visning av GPS ruta vår, skjønte de at det var en svakhet i inngjerdinga og skilitinga deres...
Der blir det muligens en juleøvelse for en tropp med piggtråd og lavt blodsukker...
Sjefen kommanderte i alle fall på maskingeværspansk mens vi gikk fra hovedporten. Dit ble vi kjørt i MPjeepen, noe som passet oss bra da det var asfalt hele veien dit. Liker ikke å gå på asfalt.
Og bilde fikk vi lov til å ta også, på avstand. På bildet under ser vi MP sjefen rapportere til Daghavende i leiren, og da snakker vi skikkelig rask tale..
Takk for oss og takk for at vi fikk så god mottakelse.
Oversiktsbilde over Las Palmas og Halvøya La Isleta med de 3 gamle vulkanene..
Vulkanene på Gran Canaria
La Isleta var opprinnelig en egen øy, atskilt fra Gran Canaria av et smalt sund.
Den oppsto i 3 forskjellige vulkanutbrudd, den første for nesten 1 mill. år siden, mens det siste utbruddet kom for litt over 3000 år siden. Så det er nok ingen umiddelbar fare for nye utbrudd.
For 30.000 år siden ble dette sundet fylt igjen av sedimenter og sand, på grunn av havstrømmer og vind, slik at øya ble forbundet med Gran Canaria, og er nå en halvøy som utgjør en del av Las Palmas.
Montaña del Faro eller Volcán del faro er den høyeste av de tre vulkanske toppene på denne halvøya. Sett fra venstre til høyre, hvor Fyrtårnet vises som en hvit prikk på toppn av den midterste av de tre største toppene.
1. Volcán de las Coloradas: "Det rødlige vulkanen", 218 moh.
2. Volcán del Faro: "Fyrtårn vulkanen", 249 moh.
3. Volcán de los Enamorados:"De elskendes vulkan", 151 moh.
Helt til venstre ser vi toppen Mirador de la Cruz (Viewpoint of the Cross) 121 moh..
På toppen av Volcán del Faro står et fyrtårn som har vært i drift i 150 år (1865). Fyrtårnet er det eldste på Gran Canaria og består av en hvitkalket bygning i to etasjer med et lyktetårn på toppen. Lyskilden er plassert 249 meter over havet, noe som gjør det til det høyeste fyrtårnet i Kanariøyene og det nest høyeste i Spania.
Kilde:Diverse spanske nettsteder
Er muligheten lukket??
PS: Noen dager etter gikk vi opp på en topp som vi brukte som morgentur, og hvor vi så over på den veien hvor vi krysset over til den militære sonen. Og plutselig dukket det opp en militær patruljebil gitt. Noe som ikke var vanlig ifølge de lokale som bodde her. Mulig at vi har ødelagt denne muligheten for potensielle Peakbookere som har tenkt å ta seg en tur på toppen..
På bildet under her, ser vi den asfalterte hovedveien der vi kom gående og ved bilen som kjører der gikk vi den stien vi ser opp mot den øverste veien og over 2 piggtråd "gater" og opp på grusveien på militært område. Og der så vi nå altså en militær vaktpatrulje..
Så hvis du har tenkt deg en tur er det på eget ansvar..
Kommentarer