Uradalsvatnet rundt (07.09.2025)
| Turlengde | 7t 35min |
|---|---|
| Distanse | 26,7km |
| Høydemeter | 1911m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Skarbottsnosi (1693moh) | 07.09.2025 09:40 |
|---|---|---|
| Uradalsvatnet S1 (1358moh) | 07.09.2025 09:40 | |
| Uradalsvatnet Ø1 (1450moh) | 07.09.2025 09:40 | |
| Uranosi (1900moh) | 07.09.2025 09:40 | |
| Uranostinden S1 (2037moh) | 07.09.2025 09:40 | |
| Uranostinden S2 (2048moh) | 07.09.2025 11:28 | |
| Uranostinden (2157moh) | 07.09.2025 12:02 | |
| Slingsbytinden (2028moh) | 07.09.2025 12:42 | |
| Fleskedalsnosi (1780moh) | 07.09.2025 16:45 | |
| Andre besøkte PBE'er | Koldedalsvatnet p-lomme (1200moh) | 07.09.2025 09:40 |
| Stikryss Fondsbu-Skogadalsbøen-Koldedalen-Vetti (1335moh) | 07.09.2025 09:40 | |
| Sydeggen Uranostinden (2030moh) | 07.09.2025 11:48 |
Endelig en solotur over Uranostind
Sjeldent fin høstdag på Tyin. Egentlig samme type vær med sol og skyfri himmel, og ikke minst varme som 7.sept helga i fjor da jeg var på Hjelledals- og Koldedalstindane.
Starta fra bommen i fint driv. Møtte flere lag som skulle på Uranostraversen, glad jeg kom foran dem ellers hadde nok dette blitt en helt sinnsjukt lang dag.
Lite pratsomme, knapt et hei. Andre var veldig på hilsen. Folkeskikk heter det.
Aldri gått Uranostraversen solo og etter 30+ turer så var det jammen på tide. Har jo i prinsippet gått den uten sikring og dratt en hyssing etter meg, men aldri uten å ha noen på slep.
Uranosen var tørr og fin, og fikk gå i fred hele veien. Såpeglatt ned fra S2 i ura, vannet rant av Septemberfukten fra natta.
Møtte Þróndeimr (Christian Nesset) på jobb i dag og slo av en rask prat. Banka på ned til Slingsbybandet
Tid: 2 timer, 10 minutt fra bommen. Fornøyd med den. Litt mat før jeg roa tempoet betraktelig videre.
Gleda meg til gå videre fra Slingsbytinden mot Uranosi. Endelig skulle denne vakre pyramiden bestiges på 1900 meter blank.
Skåret i gledet var ura bortover her. Sinnsykt løs, og utrolig mosegrodd, fuktig etter natta. Det var rett og slett bare grusomt.
Bratt et par partier men noen knallharde snøfelt gjorde jobben godt.
Tok av sekken og stakk opp til Uranosi. Ekstremt løst men kløv opp hvor det var fast fjell, like greit. Toppen skuffa faktisk. Den blir for nær både Sagi og Uranostinden, og for lav i forhold. Flott utsikt mot Storebjørn spesielt og selvfølgelig Hurrungane.
Orginal rute fra en løs verden
Hadde sett meg ut høydekvotene mellom Slingsbytinden og Uranosi. Her burde det være mulig å komme seg ned om det ikke var for mye sva. Om noen har gått ned her før om sommeren, sannsynligvis veldig få, om noen. Anbefaling får den heller ikke, er nok bedre å gå tilbake samme vei eller fortsette nord og vest mot Skogadalsbøen. Kanskje på ski. Alternativt var det ei flott renne ned mot Skogadalsbreen. Stegjern er nok i såfall nødvendig når en kommer på breen.
Ura under Singsbytind er løs men grei, noe gress og noe grunnfjell. Klyving mellom sva og god fast grunn. Så ned en lang drøy ur før det er fram og tilbake mellom sva, gress, blomster og ur.
Heretter følges den siste hammeren på toppen sørover på egentlig ganske ok terreng. Hjelmen føltes komfortabel på hodet. Siste delen rett ned er egentlig bare sand og småstein - prima. Som nevnt tidligere, ingen anbefaling.
Vakre Fleskedalsnosi
Det var langt opp til Skarbottnosi i dag. Jeg var faktisk ganske ferdig, sjeldent å kjenne seg sliten uten flere gir å gi. Tok en god pause og spiste litt. Toppen var flott.
Bratt ned mot Fleskedalsnosi på hyller og renner. Helt kurant.
Herfra var det en evig motbakke. Sende en melding til min svigerfar i Danmark og gratulerte han med dagen.
Nøt utsikten her oppe før det bar nedover. Surra skikkelig nedover her, kunne ikke huske at det var så mange skrenter og sva, litt labyrint.
Siste hammeren ble faktisk en liten nøtt å løse når jeg var såpass sliten men med god tid så ordna det seg.
Langs Uradalsvannet og nedover tok jeg det med ro.
Er nok min siste tur på Tyin før jeg flytter østover. Vemodig, men det er heldigvis ikke så langt hit igjen.
Kommentarer