Vangsmjøsa (02.07.2024)

Flott første dag på en flere dagers kanotur.

Eline slapp meg av i vestenden av Vangsmjøsa. Delvis vindstille første par timene før det økte kraftig på.
Det er deilig med medvind når man padler kano, men når det blir for mye av det gode så tar den godt tak i bakenden. Fiske var helt utenkelig, her var det mer enn nok å holde kanoen på rett kjør.
I takt med at vinden får god tid til å piske i gang vannet så ble bølgene desto større.
De høyeste var nærmere 2 meter og kanoen var i fri surf hver 10 bølge. I kombinasjonen med vinden så var dette krevende selv i knestående stilling og med alle ulike tak som jeg kan bruke.

Man måtte hele tiden legge inn høyde nok for å unngå å bli slått inn i området med turbulente bølger hvor bølgene slo tilbake fra land.
Krevende men artig å mestre.
Ved Sparestadsanden roa bølgene seg men vinden fortsatte å akselerere. Heldigvis pålandsvind ellers hadde blitt nødhavn om jeg ikke hadde blitt spytta utover. Man skal ha respekt for store åpne vann i nærheten av høyfjell. Hadde jeg ikke hatt de ferdighetene som jeg har så hadde jeg garantert ikke hatt sjans.

Det ble en nødpause i et lite hjørnet. Satt her en time før jeg trodde vinden kanskje hadde roa seg ned noe. Neida. Ble kasta videre nedover mot Sandvike helt nordøst på Mjøsa. Unngikk akkurat skjær og stein ved å styre med alt jeg absolutt hadde av krefter, skreik og banna av full hals. Ble skylt inn på land ved en ku-inngjerding. Dro kanoen inn på land og bandt den fast siden den blåste bortover gresset.
Tok med meg sekken og satt meg inne i et skogholt. Det var ikke annet å gjøre enn å vente. For å komme inn i leirsundet måtte jeg padle tildels mot vinden eller få den sidelengs. Det var helt uaktuelt. Mitt håp var at den skulle roe seg ned utover kvelden slik det ofte gjør. Men jeg hadde god tid så det var bare deilig. Det eneste som gjorde at jeg ikke tok det helt med ro var at jeg var inne på tomta til en bonde. Det er aldri hyggelig så slå leir/hvileleir på sånne plasser syns jeg.

3 timer seinere dro jeg kanoen over jordet og sekken på neste vending. Så en mulighet med maks innsats i 5 minutter før forhåpentligvis mer le for vinden inne i Leirsundet.
Det var en kamp men gikk relativt greit. Jeg valgte å bare komme meg i land på en øy her inne og slo leir. En flott plass med gode fiskemuligheter. Fisken ville ikke bite siden det var så sterk vind så da ble det ikke middag denne dagen. Snickeres var god.
Hele natta slo vinden hardt i preseningen men ting var tørt og fint. Morgenbålet var herlig.