Krekahøgdi (18.03.2024)

Fint vær men en del vind. Var såpass bra føre i går at jeg ville ta en tur til i dag.
Etter jobb og tur med Odin så var egentlig planen Vetle Knipen - kort fin fjellski- eller randotur med ok minus nedkjøring, mye dårlig snø her. Den beste snøen var inne ved Nørdre Knipen. Så da ble det andre alternativer. Biskopnosi var egentlig planen. Men terrenget er annerledes enn kartet. Med skredfaren ble fort klart at Krekahøgdi kunne være en fin kveldstur.

Jævlig surt og kaldt i dag også, men yr traff bedre på tempen. Var jo en helt sinnsyk kombo i går.
Tusla innover slettene mot Krekanosi.
Scarpa T4 er jo kjent som fotspisere, men selv med teip begynte de å gi meg trøbbel. Fikk kjenne dette i dag, helene ble spist. Skoa mine er veldig godt brukt og det er hull i begge hælene. Det er nok grunnen, kanskje TEK7-dem til helvete, jeg vet ikke. Men bare gikk på, det er meldt drit vær resten av uka.
Føret var en miks av tung puddersnø, solskare og delvis vindpåvirket snø (les gjennomslag til helvete). Jeg syns alle typene nevnt ovenfor er fine å kjøre telemark på, kanskje ved unntak av solskaren. Blytungt føre, men ok tempo.

Veivalgene til toppen var gode på den ruta som ble brukt opp til toppen. Ruta i seg selv var nok ikke den beste, men en fin økt med terrenglesing og vurderinger. Returen var bedre og er nok anbefalt. Den er kjedeligere i mye større grad, men gir da en synfaring på den fineste nedkjøringa. Ikke minst er den veldig oversiktlig. Her var det bra snø i dag.

Krekahøgdi var en flott topp med god utsikt helt til Besshøe på Valdresfløya til topper langt sørover. Hurrungane og Koldedalen var på hovedscenen. Så dette er en fin topp.
Som i går slet jeg med kalde fingre. Rett før toppen tok det helt av og det ble en smertelig kamp da skoa måtte knytes for nedkjøring. Det er lenge siden jeg har vært så nærme en forfrysning, fingrene er hovne og verker i skrivende stund. 30års krisa er på plass, det trengs hansker med fór og nå, herregud.

Tok mye bilder, men kameraet mangla minnebrikke oppdaga jeg nå.

Det ble en spennende nedkjøring i mørket siste del. Men for et lys i forkant. Det var verdt det. Hodelykt i sekken, men noen ganger er det bare godt å kjenne litt på mørket.

Fin dag, fin topp.

© Henrik Foss