Surtningssue toppmaraton FT (04.07.2020)
| Start point | Memurubu (1,008m) |
|---|---|
| Endpoint | Memurubu (1,008m) |
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 16h 26min |
| Distance | 23.6km |
| Vertical meters | 2,089m |
| GPS |
|
| Ascents | Surtningssue (2,367m) | 04.07.2020 |
|---|---|---|
| Austre Surtningssue (2,078m) | 04.07.2020 | |
| Vest for Austre Surtningssue (2,070m) | 04.07.2020 | |
| Midtre Surtningssue (2,251m) | 04.07.2020 | |
| Nestaustre Surtningssue (2,035m) | 04.07.2020 | |
| Nestsøre Surtningssue (2,195m) | 04.07.2020 | |
| Søre Surtningssue (2,130m) | 04.07.2020 | |
| Surtningssue Sørtoppen (2,302m) | 04.07.2020 | |
| Surtningssuoksle (2,222m) | 04.07.2020 | |
| V2 for Austre Surtningssue (2,091m) | 04.07.2020 | |
| Visits of other PBEs | Bratt brebakke mot Surtningssue | 04.07.2020 |
| Løs ur sør for M Surtningssue | 04.07.2020 | |
| Mellom Vest for og Austre Surtningssue | 04.07.2020 | |
| Memurubu (1,005m) | 04.07.2020 | |
| Memurubu brygge | 04.07.2020 | |
| Nord for Nestaustre Surtningssue | 04.07.2020 | |
| Passasje Surtningssue Sørrygg | 04.07.2020 | |
| Bratt mot Midtre Surtningssue (2,150m) | 04.07.2020 | |
| Surtningssue sørrygg klyvepunktA | 04.07.2020 | |
| Surtningssue sørrygg klyvepunktB | 04.07.2020 | |
| Surtningssue sørrygg klyvepunktD | 04.07.2020 | |
| Vest for Vest for Austre Surtningssue | 04.07.2020 |
Surtningssuene - sjeldent flott dag på jobb
Innledning
I begynnelsen av Januar tok Cecilie og Marit kontakt med meg angående føringstur for sommeren. Fornøyde etter fjorårets føringsturer på henholdsvis Hellstugutraversen og Skardstinden i regi av Jotunheimen Arrangement var nå etterspørselen på Surtningssue, Norges 7 høyeste topp. Men som samlere helt nede i 2000 > 10 primærfaktor ønsket de ikke bare hovedtoppen, men også rubbel og bit i området rundt Surtningssuebreen. Totalt utgjør dette 9 topper med ulike utfordrende elementer å ta hensyn til, og videre døpte jeg denne turen for Surtningssue toppmaraton. Jeg satt meg derfor ned og utarbeidet en rapport med a, b, c, d-plan for å få kabalen til å gå opp. I turplanleggingen ønsket jeg å unngå rappellen fra Sørtoppen for å spare tid og ikke minst for å kunne holde hele gruppa i effektiv bevegelse ved dårligere vær. Den var dog inkludert i flere av planene, men ikke i hovedplanen.
I dagene før avreise meldte yr begredelig vær med snø, sludd og mye vind. Bare noen dager før avreisen til Memurubu var det meldt et vær som gjorde at turen sannsynligvis ikke lot seg gjennomføre. Men i fjellet forandrer været seg på kort varsel og dette var tilfelle her. En stor sol, blå grader og ikke et vindkast var prognosen da jeg satt meg på båten fra Gjendesheim. Nå var det bare å glede seg. Møtte Cecilie og Marit ved teltplassen på Memurubu og videre til et planleggingsmøte om rute og alternativer. Ikke noe øl på meg pga et veddemål, men solo til 50,- duger det og!
Etter litt middag i teltet var turstart kl 04.45 med løfter om knallvær. Jeg kjente meg klar til å utforske en ny krok av Jotunheimen.
Turen
Morgensola ga fine lysforhold i teltet. Utenfor var bakken frossen og teltduken hvit. Gjendesalpene koste seg i den herlige oransje morgensola. Temperaturen minnet mer om høst enn sommer. Litt over 05.00 var vi alle tre klare for å ta fatt på den første stigningen opp mot Hesttjønnet på 1472 moh. For det meste på den tydelige og godt oppbygde stien mot Besseggen, men videre i mykt frodig terreng. Det gikk rolig oppover og ingen sa så mye. Det beste var bare å få i gang kroppen og nyte morgenlyset. For hver meter visste Gjendesalpene seg mer og mer. Litt tekniske pauser måtte til, man blir fort varm i trøya oppover her. Også Surtningssuemassivet begynte å vise seg, et stolt og massivt syn. Opp ved Hesttjønnet var det bare å nyte synet og øyeblikket. Varmen fra morgensola var herlig og tindene var dekket av et tynt lag nysnø. Reinen koste seg foran oss i løypa, her måtte vi dermed gå en liten loop for å vise hensyn. Ryper fløy rundt og harer skvatt til siden så fort vi dukket opp i kollelandskapet.
Oppover mot sørryggen fulgte vi blokklandskapet så lenge det gikk greit fremfor den løse ura som kunne by på en mer direkte variant. Jeg stussa over at vi enda ikke hadde sett snurten av en eneste varde, det er tydeligvis ikke så mange som tar seg tiden og bryet til å gå denne ruta. Det er et fantastisk område så det er litt synd. Uansett gikk vi da oppover og fra de solide blokkene ble vi møtt av mye løsgods. Ikke bratt nok til at det var noe problem, men nysnøen gjorde forholdene noe sleipe. Inntil eggen var jeg usikker på hvor ruta gikk så jeg måtte foreta noen frem og tilbake vendinger og undersøkelser. På med hjelm og sæle, her er det mye løst og klyvingen kan bli bratt om vi bommer. Klyvingen var løs, men grei og inviterte til enkelte opptak med vandring mellom. Morgenlyset var fremdeles fantastisk og hele Jotunheimen begynte å vise seg for oss. For en utsikt! Knutholstinden og Svartdalspiggene, Besshøe, Hellstugutinder og Semeltinden(Litt liksom-Austanbotntinden fra denne vinkelen). Cecilie og Marit klarte seg fint oppover her, men var også like trollbundet av synet som møtte oss jo lengre opp vi kom i terrenget. Ruta vår ble avsluttet opp en renneformasjon relativt langt sør på ryggen med relativt fast fjell. Det er uansett flere varianter opp her, men mye løst.
På eggen kunne vi for første gang skimte Søre Surtningssue og resten av eggen rundt botnbreen langt der nede. Denne må ha smeltet helt vanvittig de siste årene, vondt å se på ...
Eggen var morsom med enkelte opptak og et par hakk å gå ned. Ingen vits med tau, men beina måtte stokkes. I tråd med økende høyde, ble utsikten bedre og bedre!
Sørtoppen var dekket av en tydelig varde, en fin topp. Jeg var dog spent på utfordringene som ventet videre på traversen. Disse skulle være både artige og luftige.
Fra Søre var det enkel klyvingen før dagens vanskeligste parti dukket opp. Eggen buktet seg nedover, svært tynn, eksponert og luftig for den som ikke er helt vant til det. Her bandt jeg Cecilie og Marit i tau, noe de var svært takknemlige for. Sikret de en og en over her før jeg kom gående etter. Morsomt parti! Vi fant en trapp ned fra eggen rett før en relativt merkbar nabb på eggen. Denne trappen sparte oss for mye tid, fremfor å gå 15m tilbake og balansere på hyller langs eggen.
Videre mot Nestsøre og Sørtoppen var det kun lett klyving med flere artige partier. Snøen gjorde at det gikk noe saktere, opp i mot 10cm på enkelte plasser. De siste meterne opp mot Sørtoppen var regelrett kjipe, man kom liksom aldri opp. Utsikten var derimot helt fantastisk. Et lite stopp her, før mer grov steinur mot hovedtoppen, selveste Surtningssue. Det gikk trått, men greit oppover her. Overraskende nok hadde allerede en ivrig morgenfugl vært her oppe for sporene til vedkommende var synlige i snøen.
Lunsj på hovedtoppen og utsikten er en av de beste jeg har sett i Jotunheimen. Rondane på en side, Gjendesalper, Tyin og Hurrunger på rekke og rad, samt sentral-jotunheimen, områdene rundt Galdhøpiggen og Glittertind, Sognefjellet og Breheimen i det fjerne. Helt rått, kan bare oppleves.
Nå ventet dagens mest spennende parti, ned breen på nordsiden av toppen. Cruxet her er en bregleppe og på avstand så det svært lovende ut.
Snøen var hard med pudder oppå. Stegjern og isøks frem. Fant en fin rampeformasjon over bregleppa. Firte Cecilie og Marit et stykke ned her før jeg så kom etter selv. Ville traversere litt bort i frykt for utglidning og dermed rett ut for kanten ned mot Blåbreen. Etter som terrenget ble slakere tok jeg fronten selv og kom oss over breen og til dagens femte topp - Surtningssueoksle. Fin topp med god utsikt mot Blåbreen og tindene rundt, samt Hovedtoppen. Herfra droppet vi tauet mot Austre, siden det kun var snøfelt igjen.
Ut mot Austre og Vest for Austre la Cecilie og Marit sekkene igjen, men jeg tok med min for sikkerhets skyld, samt tau.
Eggen ut til Austre er relativt enkel og morsom. Følg eggen hele veien og det er svært få utfordringer en møter på. Hvorfor fjellbibelen melder en gul trekant her ute var det ingen av oss som forsto, kanskje pga et litt småluftig og utsatt opptak ca halvveis.
Austre var en flott topp svært nært Besshøe. Utsikten var spesielt god mot Nautgardstindene og Rondane. Ruta tilbake var effektiv og problemfri, damene besto Austre Surtningssue med glans!
Nå ventet Nestaustre Surtningssue, dagens kanskje kjedeligste topp. Jeg gikk i forveien og gjorde bretauet klart. Her ble det noe surr i kommunikasjonen så en del tid gikk med, men på en så fin dag gjør det ingen verdens ting.
Ut til Nestaustre er det et hakk en skal opp og ned. Dette er ingenting sammenlignet med andre utfordringer denne dagen så det løste seg veldig greit. Flott utsikt ned mot brefallet, forstår hvorfor mange må snu opp her pga tverrsprekker. Pr nå er forholdene svært gode opp denne brearmen!
Jeg var spent på den neste brekrysningen pga sprekkene som strakk seg over hele breen, og ikke minst bregleppa som lurte rundt dagens siste topp - Midtre Surtningssue. Skulle være veldig greit, men man vet da aldri. Over breen gikk det heldigvis radig, fortsatt god og hard etter nattas minusgrader. Raskt ble det bratt opp her. Jeg syns fjellet på 2100 moh der turbeskrivelsene sier at man skal gå i land så svært løst ut. Masse løsgods som lå klart til å rase ut på ufokuserte og uoppmerksomme turvandrere. Tok dermed en beslutning om å utfordre bregleppa øverst på breen, litt for å bevare fokuset i gruppa. Breen begynte å ha en bratthetsgrad rundt ca 40-45 grader. Vi valgte å komme oss opp til bregleppa og sjekke ut denne. Denne var fin som venteplass mens jeg ledet de resterende 20 meterne opp. Forsøkte å sikre i fjellet her, men dette var totalt nytteløst pga dette fjellet var i helt oppsmuldring. Sikret Cecilie og Marit og kom oss opp på eggen. Av med seler og hjelm, og vekk med isøkser, tau og sikringer.
Opp til Midtre Surtningssue var klyvingen enkel, men mye løsgods. Toppen var flott med god sikt mot rappell/klatrehammeren ved Sørtoppen. Lyset begynte å forandre seg, et værskifte var på vei inn. Det hadde vært en lang dag, men alle 9 toppene var nå samlet gjennom en svært innholdsrik og variert rute. Kun en lengde med klatring som manglet i turens opplevelsesutvalg. Vi var alle uansett fornøyd. Jeg var ganske klar på at vi enda ikke var nede. Fra Midtre Surtningssue viste jeg at ura kunne være svært løs. Fokuset måtte fortsatt være på ned her.
Nedstigningen startet greit med en bred rygg som kunne vandres ned enkelt. Heretter er det løs grov steinur med mye svartlav, ergo her blir det glatt ved fuktig vær! Videre bratnet det til og løsere ble det. Jeg gikk i forveien og fant en grei rute ned mens Cecilie og Marit kom etter. Skikkelig møkk avsluttingen på en så variert og fin tur. Ura følger vell med på turer i Jotunheimen ...
Fra breelva måtte vi litt opp før vi holdt høyden rundt Hesttjønna. Det skulle bli godt å komme seg ned nå kjente jeg, det samme tenkte nok også de to andre. Reinen holdt oss med selskap nok en gang og vi snek oss i en loop forbi. Ned mot Besseggenstien gikk det radig. Noe snø, ellers frodige sletter. Siste delen mot Memurubu var det stille, akkurat som på veien opp. En fin dag i fjellet var straks over. For et eventyr av en dag! Opplevelsen av Surtningssuene kommer jeg nok aldri til å glemme.
Noen bilder
User comments