Bletoppen (13.03.2020)

Uværstur Bletoppen

Tidligere i uka hadde Yr spådd knall sol hele denne fredagen. Dessverre endret varslet seg noe, til snø om morgenen og sol fra kl 09.00. `Dessverre´ er kanskje et ord som uttrykker situasjonen noe feil, hvorav nysnø vil jo gjøre dette her helt fantastisk. Å starte turen kl 09 var ikke noe tema, grunnet telefonmøter kl 12.00-13.30. Jeg kjørte derfor fra Hokksund i halv 6 draget og videre opp til Blefjell parkering ved Bolkesjø. Flott snødrev i lufta og liten sikt. Men håpet om at det skulle klarne opp holdt seg sterkt inn i hodet mitt. Prøvde å benytte det siste som gjensto av blåwaxen fra siste tur, men dette var håpløst. Det var dermed bare å smøre.

Veien videre gikk oppover lia ved Nordstul. Fantastisk pudderføre og lite vind. Lengre opp i lia begynte det derimot å komme indikasjoner på hvordan slags tur dette skulle utvikle seg til å bli. Enn så lenge fint, litt sikt og god stemning.

Fra ca 800 m var det bare å innse at det nå var total whiteout og sterkt økende vind. Presterte å gå intet mindre enn to ganger i vindskapte fallgruver. Herregud, hvor er fokuset ???
Orienteringen tok tid, lufta kokte av vind og snø rett i mot. Fikk på meg ullvottene og buffen for dette her var direkte utrivelig. Capsen derimot forble på, godt plassert under hetta.
Det gikk så sakte, men fant tilslutt veien opp. Ruta er forsåvidt svært enkel i seg selv, men i følge skredkartet var det flere luringer oppover langs ruta. Og når man ikke ser hverken dem eller fingeren foran seg så blir ting artig.
Gikk videre vestover forbi 1131 punktet og mot Bledalsrinden(Kommunetopp Notodden). Vinden økte i styrke selvfølgelig og jeg ble bare mer og mer usikker på hele dette opplegget. På tide å kaste inn årene? Ta deg sammen? Snu med æren i behold?

Men så lysner det bittelitt og dermed finnes det håp igjen. Slik fortsatte det helt opp til Bledalsrinden, men her hadde jeg egentlig bestemt meg for at nok var nok. Jeg manglet også Nystuluten så kunne like så godt samkjøre Bletoppen med denne ved en senere anledning. Var derimot lite gira på å kjøre ned samme side, hvorav det var helt avblåst. Men da jeg står på varden viser Bletoppen seg klart foran meg. Da var det bare å kjøre på - grip øyeblikket!

Nedkjøringa fra Bledalstinden var forsåvidt fin, men så jo ingenting. Midt i nedkjøringa og herlige telemarksvinger får jeg plutselig øye på sprekkdannelser i fjellsiden. Og joda denne siden raste ut i samme øyeblikk. Ja stemmer tenker jeg, ta det pent. Henget kunne derimot by på 41 grader etter målinger så skylder på at dette ble unngått kontrollert. Jeg holdt meg på 25.

Over de flate partiene mot Bletoppen var det vindtrakt og det føltes som om jeg slepte med meg dekk i løssnøen. Opp på nordsiden hadde skavlene allerede knekt og begynte å bygge seg opp på ny. Disse kunne derimot fint omgås. Opp til toppen i medvind, fine greier. Toppen kunne by på svært lite, ved unntak av vind og snø. Bare å snu nesa hjemover.

Sola teaset noe verre på vei hjem, av og på. Men total whiteout store deler av hjemturen. Gikk hjem via Kongtjønn og Hitjønn, helt ok nedkjøring. Tok det rolig frem til skogen ved lia ned mot Nordstul. Nedkjøringa her var upåklagelig med god sikt, pudder og lite vind, ren luksus egentlig.

Fant min vei gjennom skogen og tilbake til bilen, men det formål å sette flest mulig svinger. Selvfølgelig kommer sola frem her og blå himmel. Jaja, så tok jeg utfordringa på strak arm.

Møtte ivrige randoneeutøvere nede ved bilen. Forvekslet et par ord og kjente at jeg var svært misunnelig på disse. Oppdager også at kameraet var uten minnebrikke, herlig. Men så var bildene bare av en hvit vegg uansett. På en solskinnsdag er nok denne turen en virkelig flott en, men akkurat i dag ble det en skikkelig utfordring, som jeg ser tilbake med en god følelse og mestring.