Skrimfjellet og Styggmann (27.10.2019)
| Start point | Lille Laurvann Parkering (332m) |
|---|---|
| Endpoint | Lille Laurvann Parkering (342m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 7h 24min |
| Distance | 18.0km |
| Vertical meters | 901m |
| GPS |
|
| Ascents | Evjuseterfjellet (758m) | 27.10.2019 10:06 |
|---|---|---|
| Sørøst for Styggmann (805m) | 27.10.2019 11:54 | |
| Styggmann (872m) | 27.10.2019 12:29 | |
| Breidstulfjellet (819m) | 27.10.2019 13:58 | |
| Korpseterknatten (804m) | 27.10.2019 14:25 | |
| Visits of other PBEs | Styggemannshytta (871m) | 27.10.2019 12:29 |
| Kroksbekk P-plass (340m) | 27.10.2019 15:48 | |
| Lille Lauervann P-plass (340m) | 27.10.2019 16:03 |
Høstdag i Skrimtraktene
Etter 2 uker med dårlig vær, kom endelig en helg med stabilt pent vær. Så over planene for helga og fant ut at Søndagen skulle benyttes til å undersøke nye turområder og bestige noen nye fjell. Høyt på lista har Styggmann lenge befunnet seg, en flott kjempe sør for Kongsberg, som man lett kan få øye på med sin karakteristiske klumpete form. Den er spesielt godt synlig fra Kongsberg skisenter og topper langt inn i Telemark. Inviterte med Thomas som var gira på tur, så da var det bare å kjøre på. For å krydre turen litt ekstra var planen å plukke med flere av primærtoppene i området, Skrimfjellet til sist om vi fikk tiden. Værmeldinga meldte knall sol, med lite vind og minus 2 grader. Dette skulle bli helt perfekt!
Evjuseterfjellet
Fra start ved Lille Lauervann P-plass tusla vi oppover grusveien mot skaret mellom Styggmann og dagens første mål, Evjuseterfjellet. I starten er det fin grusvei med lett stigning, som senere blir erstattet av en godt brukt traktorvei. Midt i bakkene her sto det 10 biler parkert, som vi antok var jegere. Det var kommet rundt 10 cm snø, så sammen med morgenlyset, ga dette en virkelig fin start på dagen. Svarttjern var islagt denne morgenen, og her tok vi av mot dagens første mål. De første 100 meterne fulgte vi et tråkk innover skogen, men fant raskt ut av at denne ville ta oss videre ned dalen. Vårt tråkk er kanskje ikke det beste opp lia her, men det fungerte helt greit. På topplatået var det helt herlige forhold, med god utsikt utover i alle retninger, og senhøst med snø og mørke farger. Toppen i seg selv var markert med en litt stusselig varde.
Her fikk vi også et godt innsyn i terrenget rundt neste topp for dagen - Styggmann. Mye småkoller og opp og ned.
Ned fra Evjuseterfjellet benyttet vi noe av den samme veien som opp, litt mer mot nord. Vi hadde sett en traktorvei som gikk opp i skaret nord for Hesteskotjernet og tenkte at dette kanskje kunne være veien opp. Etter litt diskusjon ble vi enige om å avlyse denne planen og heller følge traktorveien som strekker seg langs Svarttjern på vestsiden. Håpet var at denne skulle ta oss lengre enn inntegningen på kartet. Det viste seg fort at denne gikk over til et tråkk som førte videre inn mot Lønstøldalen. Ble enige om å følge dalen oppover, fremfor å slåss mot høydekurver og tett vegetasjon. Nede i Lønstøldalen var det tett og frodig, kan enkelt beskrives som skikkelig eventyrskog. Bekken er enkel å følge, og det går et slags tråkk oppover her. Det er også innslag av enkelte merkepinner, men disse dukker opp lite frekvent.
Styggmann
Fra den frodige Lønstøldalen bestemte vi oss for å følge skaret vest for punkt 777. Det er antydninger til en sti her, og enkelte merkepinner, men disse er vanskelig å følge. Mistenker at dette kan være en skiløype om vinteren. Terrenget er greit opp her, med fin åpenhet mellom trærne. Dette tetner seg til et stykke lengre opp, i tråd med fjellbjørkene som erstatter de store grantrærne, sammen med de små grantrærne. Forbi Sør-Øst for Styggmann, 12pf, dukker selveste Styggmann opp som en gedigen kuppel. Virkelig rå profil på dette fjellet! Her er det stort sett flatt lende, med myr som det dominerende underlaget.
Vi fortsatte å følge denne dårlige stien, men her oppe ble merkingen hyppigere. Videre gikk vi rundt på nordsiden og opp til toppen herfra. Stort sett bare is og svaberg her, så det var utfordrende på enkelte partier. Rett under toppen var det vanskeligere å finne enkleste vei. Vi rundet ut mot vestsiden og fant en isbelagt renne her. Greit å følge denne til topps. På toppen var virkelig utsikten som lovet, helt rått. Skydottene lå tett i dalene, og Gaustatoppen viste seg fra sin beste side - kritthvit og dominant i terrenget som vanlig. Også andre fjell i Telemark viste seg flott herfra som Himmingen, Slettefjell, Mælefjell og Øysteinnatten. Kun en person på toppen, som nøt en bedre lunsj i det fine været.
Breidstulfjellet
Fra Styggemann er det fine og mye benyttede stier både mot Sør og Vest. Vi begynte å følge en sti ned, før vi innser at denne går mot Sør, håpløst og litt avskrudd et tidspunkt tydeligvis. Traverserte oss derfor mot vest for å treffe på de andre stien. Ned her var det helt greit, bortsett fra isbelagte svaberg et par partier. Møtte flere folk her, som koste seg i finværet!
Over slettene her var det fantastisk, og sola stekte. Vi gikk av stien og kjørte egentlig bare rett vest. Litt dårlig valg i og med at vi havnet nede i en bekkedal og måtte forsere en del høydemeter. Til sist befant vi oss på stien igjen, og fortsatt rett vest. Opp her var det en del sva og is, så veivalgene ble noe på kryss og tvers. Opp selve Breidstulfjellet, benyttet vi et galleri ved siden av de bratte stupene. Gøy med litt klyving som krydder!
Det ble en lengre lunsj her oppe, og enighet om å droppe Skrimfjellet pga nord-østlig retning og dagslyset var i ferd med å forsvinne. Vi vurderte litt forskjellige ruter ned men ble enige om å skrå oss ned mot nord-øst.
Veien hjem
De første 200 høydemeterne kunne by på mye is og kjølige kuldehøl. Var bare å ake seg ned og finne den beste veien. Lengre ned ble vegetasjonen tettere, og veivalgene noe verre. Fant et bekkeleie som vi fulgte nedover lia, inntil vi traff på en traktorvei. Denne fulgte vi nedover, bevisste om at denne ville kanskje ta oss litt lengre vekk fra parkeringen. Traktorveien gikk helt ned til Breidstulen, en fin seter her inne i skogen. Herfra fulgte vi en god sti som førte oss videre til grusveien, som fører til Korpsetra. Litt på grusvei her, også gikk vi videre inn på en dårlig sti mot nord-øst. Denne ble borte etterhvert, lite benyttet var helt tydelig, så det egne veivalg på kurs ble benyttet her. I siste del dukket derimot stien opp igjen, og her var den tydelig og enkel å følge. Herfra var det stort sett grusvei til parkeringen. Langs Lille Laurarvannet gikk vi derimot inn i et hyttefelt, så omgikk disse etter beste evne. Så var vi tilbake ved bilen og kjørte hjemover, etter en fin dag i fjellet. Takk for turen Thomas!
Flere bilder
User comments