Uraknatten via Sørveggen (07.09.2019)
| Start point | Koldedalen parkering (1,214m) |
|---|---|
| Endpoint | Koldedalen parkering (1,223m) |
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 12h 00min |
| Distance | 14.0km |
| Vertical meters | 733m |
| GPS |
|
| Ascents | Uraknatten (1,958m) | 07.09.2019 15:08 |
|---|---|---|
| Sagi N2 (2,025m) |
07.09.2019 06:52  |
|
| Nørdre Sagi (2,040m) |
07.09.2019 06:52 |
|
| Sagtakk mellom Sagi S og N (2,030m) |
07.09.2019 06:52 |
|
| Søre Sagi (2,040m) |
07.09.2019 06:52 |
|
| Visits of other PBEs | Koldedalsvatnet p-lomme (1,200m) | 07.09.2019 06:52 |
En vakker Septemberdag på Uranosbreen
Ankom Koldedalen kl 06:30 lørdag morgen med Henrikke som turkamerat denne dagen. Målet var å ta oss over Uranosbreen og bestige Søre Sagi og hele ryggen ut til Nodre, for så klatre tilbake. Fått flere forespørsler om recon på denne fra Jotunheimen Arrangement så dette kunne være en fin dag og benytte til å undersøke ryggen, og ikke minst ta med kameraet og ta noen fine bilder! Yr hadde meldt knall vær hele helga, men hele foregående uke hadde snøen lavet ned over Jotunheimen. Hadde foretatt noen telefoner på fredagen for å få bekreftet noen målinger på snømengden. Christian hadde vært en tur på Galdhøpiggen tidligere denne uka og kunne informere om 50 cm - 100 cm nord i Jotunheimen. Været hadde kommet fra sør-vest så dette kunne bli spennende!
Før start vurderte vi å ta en tur over Uranostraversen, for så videre fortsette til til Sagi, men ble fort enige om at breen var det eneste reelle alternativet.
Opp Uranosbreen
Fra Koldedalen gikk det lett oppover dalen mot Uranosbreen. Snøen så ut til å ligge fra 1600-1700m, men herfra og videre oppover hadde det kommet en god del. Oppe på 1500m så vi breen ligge der så mektig og tilsynelatende fredelig. Herlig å se Uranosbreen hvit igjen, etter en sommer hvor hvert besøk bar preg av massiv smelting og harde forhold. Vi tok turen opp på venstre side av breenfronten, og bandt oss inn i tomannskameratlag. Splitta halvtauet i to og benyttet et tau med alpin butterfllies og et som redningstau. Over breen var det mye snø, stort sett over skohøyde, men i le-områdene over meteren. Sprekkene var stort sett usynlige med enkelte tegn som avslørte fellene.
Over breen gikk det radig og det var en mektig opplevelse å få være her ute helt alene med det hvite teppet på alle kanter. Minefeltene gikk av 5-6 ganger hver, men heldigvis ingen vonde opplevelser av den grunn. Forbi Langskavltinden og videre mot Uraknatten ble sprekkene mindre og antallet avtok. Sagi viste seg for første gang ut av tåka, og det ga en herlig motivasjon til å kjøre på videre over breen. Frykta derimot den snødekte grove steinura som viste seg opp her. Knekk-beinet føre delux...
Turens vending, tid for plan b
Så skjer selvfølgelig det som ikke skal skje på en slik fantastisk dag. Henrikke tråkker i en skjult sprekk og smeller overraskende ned til livet. I fallen får hun imidlertid en smell i lysken og kommer seg fort opp ved hjelp av det stramme tauet. Hun vil ikke gi seg, men beskriver smertene som en kniv som stikker inn i lysken. Bestemmer oss for å gå opp til kammen mellom Uranosbreen og Mjølkedalsbreen for å ta en endelig beslutning, for herfra er det fortsatt 800m på seig snødekt bre, før den grove steinura opp til Sørtoppen. Hun vil selvfølgelig ikke gi seg, men det var ikke tegn til noe bedring på veien opp hit. Tar avgjørelsen om å droppe Sagi og heller finne en plan b. For en topp skulle hun absolutt ha og de aller fleste rundt oss kunne by på lang anmarsj og mye steinur. Ble derfor enige om å bestige Uraknatten for denne hadde jeg aldri besteget tidligere. Vi fulgte kammen oppover hvor vi sank over meteren ned i puddersnøen. Store beist av noen sprekker strakk seg over her, og ga noen fantastiske innsyn inn under breen. Enkle å omgå derimot og ferden gikk videre langs Uraknatten. Mens vi tok noen bilder over utsynet begynte jeg å se på Sørveggen. Bortsett fra mye snø i enkelte områder så det spennende ut å klatre denne opp. Så på ulike innsteg og fant et passende sted som ga noen klatreutfordringer.
Opp Uraknatten
Ledet opp hele veien siden Henrikke hadde ingen erfaring med leding på naturlige sikringsmidler og alpin klatring.
Første lengde var kort og kunne by på klatring på 4 tallet med lite tak til hender.. Dårlig sikringmuligheter hele ruta opp og såpeglatt, så disse opptakene med stegjern var dagens desidert mest spennende element. Fikk satt en dårlig kam og fulgte et riss opp som måtte iherdig graves frem fra snøen, mens fronttaggene på høyre stegjern balanserte på et lite to-fingertak som eneste faste punkt med fjellet. Fikk flyttet bena opp her, og ankom en liten hylle. Rigga standplass og topptauet Henrikke opp. Måtte rappellere ned etterpå og hente opp den dårlige kammen siden den hadde skilt seg totalt fast. Her var det lunsj. Sola begynte å ta skikkelig tak og det gjorde tilværelsen på hylla helt herlig. Store taulag var nå på vei opp breen, med kurs mot Uranostind via Nordryggen.
Etter en god lunsj gikk ferden videre med litt traversering mot vest før jeg fulgte en renne opp. Opp fra renna var det 10meter ca grad 4, med gode sikringsmuligheter. En flott lengde. Tok av stegjernene etter denne lengden og fortsatte å lede opp. Klatringen herfra var nok på rundt grad -3/3, men det var også mulig å omgå og vandre opp renner med enklere klyving. Snøen lå i lufta så stemningen var trolsk og vakker med flotte kulisser rundt oss på alle kanter. Vi nærmet oss toppen og bortsett fra enkelte opptak var det stort sett autostrada. Løpende siste biten til toppen hvor sikten nå hadde blitt dårlig.
Veien hjem
Fra toppen gikk vi vest-siden ned mot skillet mellom toppen av Uranosbreen og Skogadalsbreen. En kombinasjon mellom aking og gåing, mye grov ur. Var lettet da vi kom oss ned her. Bandt om tauet til tomannskameratlag igjen og herfra gikk vi ned breen. Droppa stegjern siden snøen ga godt feste og mindre bruk av krefter. Hadde godt selskap ned breen siden hele Uranosgjengen også var på vei ned. Hele breen ned hadde nå blitt rene fortauet så dette var helt herlig! Møtte Christin og Bjørn fra Friluftsglede som skulle opp breen og videre opp til toppen av Uranostinden for å ha overnatting her. Hyggelig å se igjen kjentfolk!
Videre ned breen gikk det enkelt og i kø. Pratet med noen av de som hadde hørt oss på vei opp, men ikke sett oss. Fin gjeng med godt humør!
Ned fra breen tok jeg alt av felles,- og tungt person utstyr i sekken, i og med at lysken til Henrikke var nå helt kaos. Kom oss ned til bilen etter 12 timer, med følelsen av det var bra at Sagi ble spart til en annen vakker dag. Takk for turen, herlig alternativ!
User comments