Ristinden + Akseltinden fra Hellan/Risdalen (02.06.2024)

Søndag og fridag og turlyst, men dårlig vær a gitt;0#
Jaja, det er jo mulig å gå en tur likevel, og snu når man føler for det....

Valget falt på Akseltinden, muligens Ristinden, litt avhengig av vær og føre.
Tåka hang på ca. 300 moh, så opp i Risdalen bars det. Vakker dal, med kampesteiner, ur og myr og gress og alt som hører med. Grønn og frodig. Vel oppe i sadelen mellom Aksel- og Ristinden var jeg noe usikker. Den verste vinden var jeg i le for, og temperaturene var ca. +10 Celsius. Jeg hadde med GPS og telefon, og sikten var grei nok. Da blir det et forsøk på Ristinden da.

Heldigvis er det et tråkk/en sti oppetter ryggen. Til og begynne med går den litt på østsiden, mot dalen, før den på ca. 600moh svinger seg oppå. På rundt 500 meter var det et par partier hvor man er litt usikker på stien, og man må følge med nøye, slik at man ikke tar feil vei. Tanken på tykk tåke, og retur gjorde at jeg vurderte å snu her. Men bare litt til...., og stien var igjen tydeligere, og så kom jeg til snø. Her var det vardet, og det hjalp på motivasjonen. Også videre, nå oppe på ryggen, var det vardet sporadisk. Sikkert noen andre som hadde sikret seg i tilsvarende vær...
Fom. ca 600 moh er det bred rygg uten noen mulighet for å gli i glatte gresskråninger eller gå seg utfor stup. Deilig selv om sikten var så som så. Selve toppen så jeg lite til før jeg var ca. 40 meter unna.
Dårlig utsikt i dag, men sikker helt fantastisk herfra på en solskinnsdag.

"No hanging about", så rask retrett. Nå ble det plutselig litt lette i tåka, og sikten økte betraktelig noen minutter. Vinden drev skyene fort forbi, snev av utsikt mot Haukelandstranden, skyer, litt sikt og slik fortsatte det i 10-15 minutter. Siden god sikt er verdifullt, lot jeg ikke sjansen til å øke farten ned gå ifra meg. Jeg kom meg raskt ned den brede delen av ryggen, over snøen og greit et stykke ned den slyngete stien inn mot dalen, der det er partier i gresskråninger som er noe eksponert. Ikke vanskelig, men man skal ikke falle, eller gli.

Vel nede i sadelen, etter å ha skremt opp noen skvattrende fjellryper, var jeg lette og lysten på mer. Dette hadde jo gått radig. Akseltinden ligger for mine føtter, men tåka har tyknet til og alt virker mørkere og dystrere. Det er jo ikke langt, så jeg bestemmer meg for et forsøk.
Jeg er usikker på nordvestryggen, og går inn mellom nordvest og nordøstryggen, og skrår ove til nordøstryggen. Over en snøbre og litt bratt opp renner og hyller som synes å lede trygt oppover. Jeg finner vei, selv om det ikke er sti eller spesielt god sikt. "Det må da være en god sti fra toppen og ned", håper jeg, mens jeg klyver noen litt sleipe sva med mose. Ikke noe god rute dette under rådende forhold.

Så er toppen et faktum. Nå er tåka verre enn noen gang og vinden tiltar. Jeg leter ette sti til returen, prøver meg på en som plutselig blir borte, og virrer litt rundt. Nå skjønner jeg at jeg ikke kommer til å få særlig hjelp av været og må holde hodet kaldt. GPS'n varsler at det er lite batteri igjen. Jeg går tilbake til toppen, og følger GPS'n slavisk tilbake der jeg kom fra. Den ruta ser jeg på den lille skjermen, men selv da er det litt vanskelig på grunn av alle små og store stup og steinrygger og få oversikten. Så endelig kjenner jeg meg igjen i løypa opp. Jeg karrer meg ned det sleipe partiet, ned på snøbreen, og så er jeg omsider nede i toppen av Risdalen. Puhh, herfra er alt bare plankekjøring.

Våt, litt kald, men litt fornøyd med at jeg fikk gjennomført, og kanskje ikke like stolt over siste dela av turen, selv om jeg løste det på en trygg måte. (Hadde jeg gått tom for strøm på GPS'n kunne jeg surret mye rundt der oppe uten å finne god vei ned. Her er det nemlig store stup å gå, gli, snuble utfor. Og været utover kvelden ble i hvert fall ikke bedre.

Så til slutt hvis noen vil "lurtitte" på sporet mitt:

Første del opp til Ristinden og ned til sadelen mellom Akseltinden og Ristinden er helt supert. Her er det trygt å gå, men godvær og tørre forhold anbefales på det sterkeste. Det er nok av plasser å snuble eller gli på, som kan gi fatale utslag.

Fra sadelen opp til Akseltinden er ikke noen god rute, og frarådes på det sterkeste under dårlig vær eller dårlig sikt.