Såta, Kvannanuten og Juklavassrusti Vest (24.08.2017)

Startpunkt	Utløpet av Hattastainsvatnet (camp) (1.288m)
Endpunkt	Samme (1.288m)
Tourcharakter	Bergtour
Tourlänge	7h 54min
Entfernung	23,0km
Höhenmeter	1.200m
GPS

Besteigungen	Juklavassrusti vest (1.596m)	24.08.2017
	Kvannanuten (1.510m)	24.08.2017
	Såta (1.460m)	24.08.2017

Såta, Kvannanuten og Juklavassrusti Vest

Jeg våknet opp til en strålende morgen ved Hattasteinsvatnet. Gårsdagens turer på Sandnuten og N for Nordre Krossfonnuten og Ruklenuten var tunge og jeg så frem til å gå med lett sekk i dag. Første etappe var å komme seg til Breiaviki. Dette gikk stort sett greit, men en bratt snøfonn ned til Juklavassåna var utfordrende både opp og ned. I tillegg kan man bli god og våt på beina hvis elven har større vannføring enn det den hadde da jeg krysset.
Vel fremme i Breiaviki er det enkel og meget lettgått terreng helt opp til toppen av Såta. Jeg nådde toppen etter 1t 40 min og tok en liten pust i bakken. Nå var det skyet over og jeg gikk og ventet på at regnet Yr hadde meldt, skulle starte.

Allerede etter frokost var det, som forventet, begynt å skye til fra sørvest.

Juklavassåni og den utfordrende snøfonnen. Hadde snøen vært hard, måtte jeg funnet alternativ rute ned.

Fra Såta gikk jeg rett øst og ned i Kvannabotnen. Her skiftet jeg til allværsbukse for å være føre var. Det så ut som regnet kunne komme når som helst. Fra Kvannabotnen fulgte jeg en naturlig rute slik at jeg kom opp til utløpet av vann 1337 (nedre del). Her satte jeg fra meg sekken og la i vei mot toppen. Det går et svakt tråkk halveis opp og selv om terrenget videre er bratt er, det et par naturlige ruter å velge mellom også det siste stykket. Selv uten sekk måtte jeg holde et lavt tempo opp. Beina var sliten og jeg følte at et "normalt" tempo kunne ført til krampe i lårene. Men, selv om tempoet var lavere enn vanlig, var det fortsatt jevnt, og jeg nådde toppen av Kvannanuten kl 1200. Først da begynte det så smått å dryppe fra himmelen. Jeg satt en liten stund på toppen og nøt utsikten mot blant annet Hårteigen. Godt fornøyd med å ha besteget en av de meste "avsidesliggende" toppene på Hardangervidda. Jeg returnerte til vann 1337, hvor jeg fant ly for det økende regnet under en stein. Her ble lunsjen inntatt i liggende, men tørr, positur.

Bratt terreng opp på Kvannanuten, men helt overkommerlig.

Etter en god lunsj med litt hvile var det bare å komme seg videre. Det var fortsatt langt tilbake til teltet og Juklavassrusti Vest skulle også besøkes. I rolig tempo returnerte jeg nesten tilbake til Kvannabotnen før jeg fulgte en naturlig rute opp på vestsiden av topp kammen. Denne ruten kunne jeg følge helt opp til over 1500 moh. Her tok jeg en liten pause med tørking av regnjakke og regntrekk under en steinhelle. Veien videre forsvant inn i skydekket, men jeg fant greit opp til toppen. Her var det tilnærmet null utsikt og småsurt, noe som ikke innbø til lang oppholdstid. Jeg gikk derfor raskt ned igjen på 1500 moh og nå var jeg plutselig under skydekket igjen. I tillegg var det sluttet å regne. Juklavassrusti Vest sin sør og vestside er bratt men med noen naturlige hyller man kan komme seg ned. Jeg hadde sett meg ut en rute på NV siden fra Såta og denne klarte jeg følge helt ned. Ruten var kanskje litt lenger enn nødvendig, men været og slitne bein gjorde at jeg valgte det trygge framfor det korteste alternativet (sørsiden).
Vel nede var gikk jeg rett sør mot Breiviki og i dette området så jeg fotspor. Noen andre hadde faktisk vært her en av de siste dagene. Jeg krysset Juklavassråni og fant etter litt frem og tilbake en vei opp snøfonnen. Derfra var det uproblematisk resten av veien. Nå var jeg faktisk tørket opp igjen og gikk med håp om at regnet ikke skulle begynne igjen før jeg nådde camp. Det gjorde det ikke. Jeg rakk faktisk å spise middag også før det begynte. Mett og sliten kunne jeg fornøyd legge meg i teltet, lese i boken og høre på regndråpene som landet på teltduken. Alltid litt deilig å ligge tørt og varmt og høre på regnet utenfor...