Arkiv - dato







Vardfjellet - sesongstart.
- Dato:
- 29.09.2024
- Turtype:
- Randonnée/Telemark
- Distanse:
- 11,6km
Nysnø i høgda frista til tidlig sesongstart. Sommerdekk på bilen og skiftende vær i fjellet, gjorde at Vardfjellet i Eresfjord blei valgt. Etter å ha passert Grandsetra, blei det fort klart at det ikke var vei for sommerdekk lenger. Fikk snudd og snirkla meg ned igjen. Skiføre så godt som fra start. Sterkt økende snømengder og brøyting til knes oppover lia. Noe tung snø, men svært fint føre i øvre deler. Etter å ha kjørt et stykke nedover i solgløttet, blei det tur opp igjen, og inn på høyeste punkt. Fint i øvre del ned herifra også, men svært treig og tung snø lenger ned. (Ser at GPS-sporet gjorde noen små krumspring innimellom).
Fleskehøin & Mongehøin via Mongehamran.
- Dato:
- 20.09.2024
- Turtype:
- Fottur
- Distanse:
- 22,3km
Gode varsler og fint vær denne uka, så det blei fristende å avspasere fredagen. Fikk en ide om å besøke mine to siste pf100-topper mellom Romsdalen og Isfjorden, Fleskehøin og Mongehøin. Dermed blei det også et gjensyn med stien opp Mongehamran.
Det var lavt skydekke, delvis med yr på frontruta, og i vegbanen, på kjøreturen innover fra Molde til Åndalsnes. I det jeg passerte Marstein og runda Mongejura, sprakk skydekket på få minutter og forsvant. Var noe støl i beina etter Vengetindturen på onsdag , men det gikk allikevel jamnt og trutt opp Mongehamran. Det var godt og varmt i formiddagssola opp lia. Oppe på fjellet kom det en liten trekk, så t-skjorta var etterhvert stort sett på. Traff ei fin rute innover Rangåhøin til Fleskehøin. Deretter en spennende og tidvis artig overgang >>>
Store Venjetinden - nordryggen.
- Dato:
- 18.09.2024
- Turtype:
- Fjelltur
- Distanse:
- 6,0km
Det var en av de dagene da yr.no lovte klarvær, men et skydekke lå over regionen i morgen- og formiddagstimene. Skyene lå til og med nedpå de høyeste toppene. Men det var også en av de dagene da jeg fikk en tanke om å besøke selve "Kongen av Romsdalsfjella", Store Venjetinden.
Noen ganger "trosser" et slikt skydekke værvarselet og blir liggende, og etter hver som jeg vant høyde oppover lia lurte jeg akkurat på det, hva ville skje i dag?
Skydekket toucha fortsatt de øverste høydemeterne på toppen da jeg bevegde meg oppover nordryggen. Etterhvert kom det lysninger i landskapet under som ga håp, og i det jeg runda hjørnet på østsida av toppkrona, sprakk skydekket. Det klarna etterhvert helt opp, og det blei nok en varm septemberdag.
Høst i Venjesdalen. Skyene >>>