Großglockner (01.07.2017)


Start point Lucknerhaus (1,920m)
Characteristic Alpine trip
Map
Ascents Großglockner (3,798m) 01.07.2017
Visits of other PBEs Stüdlhütte (2,802m) 29.06.2017
Erzherzog-Johann-Hütte (3,454m) 30.06.2017

- Værvindu på toppen av Østerrike.

Et av måla for sommerens alpetur var Großglockner, Østerrikes høyeste fjell. Jeg hadde noen tanker om å klatre Stüdlgrat, med retur via normalvegen, altså en travers. Stüdlhütte er et fint utgangspunkt for Stüdlgrat, men hytta blir veldig fort fullbooka i helgene, vi var dessuten for seint ute. Vi reserverte derfor plass fra torsdag til fredag, noe som passa greit med de øvrige planene våre. Så fikk vi håpe at det klaffa med været. For sikkerhetsskyld reserverte vi fredag/lørdag på Erzherzog-Johann Hütte, for å ha en plan B i bakhånd. Det skulle vise seg at det var et godt trekk......


Optimistiske og klar til start.
Optimistiske og klar til start.

Dag 1 (29/6): Lucknerhaus - Stüdlhütte. 1t 45 min. Regnbyger.

Vi kom kjørende fra Tre Cime/Drei Zinnen via Dobaccio/Toblach. Været og værutsiktene var veldig ustabile, men på enkelte værtjenester kunne vi ane et mulig værvindu på lørdagen. Vi valgte å gi det en sjanse, vi ville uansett få oss en hyttetur. På Lucknerhaus skyndte vi oss å pakke sekken mellom regnbygene, og la trøstig i vei. Vi fulgte grusveg opp til Lucknerhütte, deretter sti. Regnbygene fortsatte, men nedbøren var langtifra konstant. Vi så murmeldyr for første gang, artige skapninger.
Vel oppe på hytta prøvde vi oss på en kveldstur mot Fanotkogel, men været jagde oss fort innendørs igjen. Hagl, sludd og torden sto på menyen. Menyen inne på hytta var noe helt annet. Veldig bra mat. På grunn av været var hytta langtifra full. Dog var det en del andre som også frista lykken.


Dag 2 (30/6): Stüdlhütte - Erzherzog Johann Hütte. 4 timer. Snøbyger og vind.

Det var ikke allverden til vær som møtte oss om morgenen. Men som vanlig i alpene; folk står tidlig opp, spiser frokost og gjør seg klar til å gå ut. Om en i noe seinere tempo enn på en godværsdag. Ikke noe toppvær, så vi satte oss som mål og nå neste hytte i løpet av dagen.
Vi traverserte fjellsida og kom inn på ruta fra Lucknerhütte, som vi fulgte mot Burgwartscharte, hvor vi entra Unteren Mürztaler Steig på fjellryggen oppover mot hytta. Vi regna med at det ville være lettere å orientere seg der i forhold til å krysse rett over breen. Fint med litt trening i alpint terreng også. De andre turfølgene tok forøvrig raskeste veg opp breen. Oppe i Burgwartscharte tok vinden bra, men det roa seg etterhvert noe oppover ryggen.
Nådde hytta etter fire timer, og ettermiddagen blei brukt til å "ligge på været". I tillegg til oss var det en bergführer med to klienter, samt to andre turfølger på hytta. Været tetna til og det snødde godt. Ganske avventende stemning egentlig, men både hytteverten og fjellføreren hadde trua på et værvindu tidlig neste morgen, så da så.....Det blei noen turer opp for å sjekke været i løpet av natta, men ingen gode nyheter.


Dag 3 (1/7): Toppstøt i morgensol. 1t 30 min til topps. Oppklarning.

Vi sto opp 05.30. Det var fortsatt mørkt, grått og lett snøfall ute. Stemninga var enda mer avventende. Frokost blei spist. Fjellføreren mente det ville være bra vær noen timer, men at alle burde være tilbake til hytta i løpet av tre timer, da det ville blåse opp.
Ok, tenkte vi. Vi går så langt vi kommer. Alle gjorde seg klare, og vi var ute av hytta som følge nummer to. Djup nysnø dekte landskapet, den som hadde hatt ski.....Litt trøbbel med stegjerna i starten men med nytråkka spor tok vi snart igjen det tapte.

Over breen, opp renna.. Fortsatt grått i været. Der Bergführer, med to gjester, foran oss.
Over breen, opp renna.. Fortsatt grått i været. Der Bergführer, med to gjester, foran oss.

Innen vi nådde snørenna hadde vi henta inn følget foran. Det var skikkelig djupgått oppover. Jeg tilbød meg å brøyte litt, men det ville han ikke ha noe av. Så dermed blei vi liggende bak med litt avstand, behagelig nok. Vi hadde forøvrig distansert de andre gruppene. Vel oppe av renna var det bare nysnø på berget og vanskelig å finne tak. Dermed var det bare å grafse seg opp med isøks og stegjern. Lett tilgjengelig sikring på stålstenger over Kleinglockner.
Etterhvert som vi fant høyde la vi skyene under oss. Magisk!

Med kjentmann som "gravde" fram ruta blei det en takknemlig oppgave for oss å komme etter. Det gikk greit over hakket og opp den siste bratta mot toppen, og klokka 8, etter 1,5 time fra hytta sto vi der. Det var lite vind og fantastisk utsikt. Nesten så vi måtte klype oss i armen. Full klaff med værvinduet her altså.

Oppklarning over Kleinglockner. Toppen av Großglockner bak.
Oppklarning over Kleinglockner. Toppen av Großglockner bak.
Sørover fra toppen av Großglockner klokka 8 lørdag morgen.
Sørover fra toppen av Großglockner klokka 8 lørdag morgen.
Akkurat starta på returen. Flere på veg over Kleinglockner.
Akkurat starta på returen. Flere på veg over Kleinglockner.

Vi kunne ikke dvele for lenge på toppen. Vi viste ikke hvor lenge godværet ville vare, og vi hadde planer om å komme oss ned til dalen også. Over Kleinglockner møtte vi våre venner fra hytta. Passeringene gikk smidig og greit med smil og oppmuntrendene ord. Nesten nede ved snørenna kom de første som hadde lagt ut fra Stüdlhütte på morgenkvisten oppover, og flere fulgte raskt på. Her møtte vi straks en helt annen kultur, der det virka mer som vi var brysomme og i veien der de kava seg oppover om kapp med værvinduet. Ikke mye smil og glede der nei.....å som vi prisa oss lykkelige over at vi hadde overnatta høyt. Großglockner er forøvrig godt kjent for sine "traffic-jams". På veg ned i snørenna løste det seg stort sett opp igjen. Snøen var blitt kram og tung og kladda godt på stegjerna nå. Det var blitt god sti over flata til hytta.

Traumwetter. Vi kan ikke annet enn å smile på returen tilbake over Kleinglockner.
Traumwetter. Vi kan ikke annet enn å smile på returen tilbake over Kleinglockner.
Utsikt mot øst.
Utsikt mot øst.
Snart nede på hytta igjen.
Snart nede på hytta igjen.

Dag 3 - del 2 (1/7): Retur til Lucknerhaus. ca. 3 timer. Tilskyende og regnbyger.

Klar for retur fra Erzherzog-Johann Hütte.
Klar for retur fra Erzherzog-Johann Hütte.

Etter litt ompakkingspause på hytta, starta vi på returen mens det fortsatt var fint vær. Trafikken oppover hadde gitt seg, slik at det var fritt leide nedover wire-stien mot brekanten.

Nede på snøfeltene med 30 centimeter tørr nysnø var det ikke fritt for at jeg savna skia. Ruta går forøvrig ned en liten wire-sti forbi bregleppa. Vi vassa over breen i sol, men i det vi gikk av la skyene seg over toppen. Det var nysnø og sleipt et stykke nedover, men fra Stüdlhütte var nysnøen smelta igjen. Været blei gradvis gråere. Vi møtte en del dagsturister, og så et nysjerrig murmeldyr. På siste etappa mot Lucknerhaus kom regnbygene. Vi hadde fått audiens hos Großglockner.

Vi kjørte etterhvert tilbake i retning i Italia. Det var første natt vi ikke hadde forhåndsbooking, men vi fant omsider et krypinn i Obertilliach. Vi måtte forøvrig tilbake til Silian og handle mat. Søndag blei den rolig formiddag før vi kjørte mot Drei Zinnen/Tre Cime igjen for posisjonering. Vi så en mulighet for værvindu og klatretur på mandag før hjemreise. Søndag bli det en liten ettermiddagstur på Pale di Misurina.

Farvel til Großglockner.
Farvel til Großglockner.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.