Vidvangshøgda (03.09.2016)

Hovedmålet for turen i dag var Vidvangshøgda, men jeg vil også besøke Danielshøgda med mye spennende historie. Gikk fra Tobonn i Lommedalen. På veien opp traff jeg tilfeldig min gode kamerat Espen. Han ville gjerne være med på min planlagte tur, men dessverre ringte kona og han måtte snu ved Jonsrudkampen. Jeg fant ingen sti det første stykket fra Jonsrudkampen, men kom innpå etterhvert. Vidvangshøgda var en trist skogstopp, men kommunetoppen er jo litt hyggelig. Herlig lunch i sola på svaberget her. Jeg gjorde en innsats på å finne høyeste punkt. Det står mellom PB-varden og ett punkt ca 40 m nord der kartverket mener det er høyest. Jeg klarte med min høydemåler heller ikke denne gangen å finne noen forskjell. Samme resultat som KnutSverre.

© Per Flugstad

© Per Flugstad

Danielshøgda bærer sitt navn etter Daniel Paulsen, som her ryddet gården Danielsbråten i 1668. I dag er stedet bedre kjent som Kampen, hvor det inntil nylig var servering for slitne vandrere gjennom Bærumsmarka, sørover gjennom Krokskogen eller opp fra Lommedalen. Danielshøgda markerer både fylkesgrensen mellom Oslo, Akershus og Buskerud, og kommunegrensen mellom Oslo, Bærum og Ringerike.

Milorghytta på Danielshøgda: Hytta kalles også L-steinhytta, der gutta på skauen holdt til under 2. verdenskrig. Hytta var visstnok ikke på noe kart, og var derfor ukjent for tyskerne.

© Per Flugstad

L-steinen på Danielshøgda: På 1700-tallet var Morten Leuch eier av Sørkedalsgodset som hadde vært i familiens eie i over 100 år. Grenseforholdene mellom sørkedalsgodset og Nordmarkgodset var greit men forholdene vestover var verre. Lommedølene som var pågående og aggressive kranglet for lite og krysset grensene ulovlig.
Størst spetakkel var det imidlertid med ringerikingene. Sørkedølene hadde små tanker om deres intelligens og hederlighet. Tømmertyver ble de kalt, skogen var stor og vanskelig tilgjengelig. Etterhvert ble grensene markert. En L kan skimtes nederst på den store steinen på bildet. Det står for Leuch, etter Morten Leuch, og steinen markerte grensen mot Ringerike. Det finnes fjorten slike L-steiner i Marka.