5 topper ved Grindaflet (09.03.2024)
| Start point | Brandset (568m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 10h 59min |
| Distance | 43.2km |
| Vertical meters | 2,230m |
| GPS |
|
| Ascents | Kaldanuten (1,437m) | 09.03.2024 |
|---|---|---|
| Raudeggi (1,313m) | 09.03.2024 | |
| Såta (1,315m) | 09.03.2024 | |
| Såteggi (1,399m) | 09.03.2024 | |
| Såteggi Nord (1,426m) | 09.03.2024 | |
| Visits of other PBEs | Brandset p-plass (570m) | 09.03.2024 |
| Grindaflethytta (1,090m) | 09.03.2024 |
Været for lørdagen kunne ikke bli bedre. Her måtte det slås til med en langtur i Vossafjella. Da passet det fint å foreslå for Harald å ta en runde over de 5 toppene rundt Grindaflet som vi begge manglet. Han var ikke vond å be denne gangen heller.
Det var ikke vanskelig å se for seg at dette ble en ganske lang dag. Vi anslo å bruke mellom 9 og 12 timer på selve turen. Så kommer kjøringen i tillegg. 2 timer hver vei. I tillegg måtte vi planlegge kjøringen etter åpningstidene til Dalseidtunnelen ved Dale. Galningen Harald foreslo å kjøre fra Bergen kl 04.45, men der satte jeg ned foten. 05.45 var mer enn tidlig nok.
Vi ankom Dalseidtunnelen bare minutter før den åpnet kl 07.00. Ca kl 08.15 ankom vi Brandset. Herfra fulgte vi militærveien inn til Bjørndalen. Denne er kjørt med scooter om vinteren og det er mye militær aktivitet på den siden det er skytebaner i Bjørndalen.
Snøen var steinhard. Etter et mildvær hadde det nå fryst på igjen. Kunne fint å løpt hele denne turen med piggsko i dag. Fordelen med skare er at en sparer krefter på det. En slipper den tunge brøytejobben.
Fra Bjørndalen fortsatte vi nå direkte opp mot Kaldanuten med en innlagt matpause underveis. Vi ble ikke lenge på toppen. Tok av fellene og durte på ned i Vetle Såtedalen. For et superraskt føre. Her gikk det jammen unna. Forsøkte å ikke tape unødvendig høyde. Tok på langfellene og gikk opp på Såteggi. Deretter en flott nedkjøring til Grindafletskaret og videre ned til Såteskaret. Ny matpause her.
Tok på fellene igjen og gikk opp på Såteggi Nord. Harald fortalte at han ønsket å kaste inn håndkle her. Jeg klarte å overtale ham til å fortsette. Turens desidert gøyeste nedkjøring stod nå for tur, altså ned østsiden av Såteggi Nord til Jøtebotnen. Noen bratte flanker her. Gjennom Jøtebotnen går det også en kvistet skiløype til Grindaflethytta.
Videre gikk vi opp til Raudeggi via Raudeggskaret. Fant høyeste punkt her oppe, og det er ikke der nålen er plassert på PB. Nydelig utsikt mot fjell i Sogn og Hordaland. En ser også Grindaflethytta veldig godt herfra. Vi rant nå direkte ned mot hytten. Under siste del nådde jeg en toppfart på 64 km/t. Det er fort på fjellski og hardt skareføre.
Traff en gjeng på hytten som hadde vært på dagstur til Stiganosi. En av dem var veldig påståelig på at det var der vi skulle vært i dag. Han ante nok ikke hva vi hadde gjort, og jeg ville ikke byttet. De skulle overnatte på hytten. Etter å ha tatt en liten tur for å se innvendig, spente vi på oss skiene og satte kurs mot Såteskaret. Solen var begynt å gå ned idet vi ankom skaret, og det var en drømmestemning i fjellet nå.
Vi staket oss over Såtevatnet før vi tok på langfellene en siste gang i dag og gikk opp på Såta. Fjellene badet i en rosa farge da vi nådde toppen. Rant nå ned på sørøstsiden og holdt høyden i retning vest. Gikk så litt oppover mot Bjørndalsvatnet og over dette. Da vi kom på andre siden, var det blitt såpass mørkt at hodelykten måtte frem. En gul og rød stripe lå i horisonten og kulden bet godt.
Ved Bjørndalsvatnet satte jeg meg et mål om å ankomme bilen ved Brandset på under 30 min. Vi avtalte å møtes ved bilen. Jeg satte avgårde nedover skaren. Det gikk unna. Hodelykten køddet det til for meg ved å gå inn i en eller annen strømsparingsmodus. Dvs den begynte å blinke som strobe på en konsert og gikk direkte til laveste styrke midt under nedkjøringen. I høyt tempo på skare kunne dette vært kritisk. Det er da jeg trenger mest mulig lys for å få best mulig sikt. Dette skjedde rundt 3-4 ganger før den omsider gav seg.
Nedover Bjørndalen gikk det som en kule. Steike så gøy det var. Steinhardt og raskt.
Idet jeg skulle skøyte opp en liten bakke, klønet jeg det til og stupte rett på brystet. Litt tungt å puste like etterpå, men det gikk fint.
Scootersporene hadde litt mykere snø. Kjørte i disse, men da jeg kom ut på veien like ved parkeringen, var det et hvis militært personell som hadde funnet ut at de skulle strø på bakken. Jeg så jo selvsagt ikke grusen i det tempoet jeg kom i og kjørte rett ut på det. Det var såvidt jeg holdt meg på beina. Akkurat det samme hadde skjedd med Harald. Så takk til Forsvaret for noen solide riper i skiene.
Ankom bilen etter 23 min fra Bjørndalsvatnet. Ved bilen skiftet jeg til tørt. Da Harald kom, kjørte vi hjem til Bergen. En fantastisk tur og flott minne. Takk for nok et eventyr, Harald!
User comments