Snønipa - Høyest i Jølster og Gloppen (14.05.2021)
| Start point | Haugastøylen (614m) |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 5h 56min |
| Distance | 15.6km |
| Vertical meters | 1,251m |
| GPS |
|
| Ascents | Snønipa (1,826m) | 14.05.2021 |
|---|
Etter en overnatting i telt på Strynsvatn Camping etter gårsdagens tur på Storskredfjellet, kjørte vi nå sørover og opp til Haugastøylen og parkerte. Planen for dagen var selvsagt Snønipa. Denne nydelige og majestetiske toppen sør for Myklebustbreen har jeg gledet meg lenge til.
På parkeringsplassen fant Ingrid en hel pakke med øl, som det visstnok var noen som hadde donert bort til den som fant det. Vi sa ikke neitakk til det. Vi pakket skiene på sekken og trasket i vei innover på den T-merkede stien mellom Haugastøylen og Briksdalsbre Fjellstove. Etter ca en km tok vi av fra denne. Kort tid etterpå, ble snøflekkene såpass sammenhengende at vi kunne spenne på oss skiene. Vi fulgte noen skispor oppover, litt vest for den opprinnelige stien.
Sporene var, ikke uventet, lagt altfor bratt. Det virker som at folk tenker at de kan gå så bratt de bare vil fordi de har hælløftere. Det tærer faktisk veldig på lårene å gå rett opp slik de fleste gjør, og det er veldig lite økonomisk. Vi laget derfor våre egne.
Kom omsider opp til Haugabreen. Denne var veldig oppsprekket på sidene, men på midten var den snødekt og fin. Ved Høyset er det uansett satt opp infoskilt med advarsel om bresprekker langs hele ruten, så her bør man være obs. Dette er en tur en tar når det er finvær og sikt.
Vi rant ned et lite stykke og fortsatte videre oppover breen. Lenger oppe slaker den veldig ut og det blir ganske monotont. På sidene kan en likevel nyte synet av spektakulære bresprekker og bratte fjellsider.
Været denne dagen var helt ok. Stort sett skyet, men mildt og solgløtt innimellom. Godkjent for shorts. Omsider tok vi fatt på oppstigningen opp brefallet sørøst for Snønipa. Dette er den bratteste delen av breen. Helt kurant, og med unntak av den nederste delen er dette under 30 grader bratt hele veien.
Det ble noe kjøligere lenger oppe, men jeg hadde bestemt meg for å vente med å ta på buksen til vi stod på toppen. Vi jobbet oss oppover og traff på en større gjeng med fjellski som kom nedover. Her ble det en del fall.
På det siste partiet opp til toppen bratner det litt til. ble litt hyppigere sikksakk oppover her. Kom omsider opp til varden og toppunktet på Snønipa. Majestetisk utsikt over Myklebustbreen. Josten hadde vi også like bak oss, og jeg mimret tilbake til en fantastisk tur over der med Sondre i fjor. Skyene skapte bare en flott stemning.
Det blåste friskt på toppen, så her var det på med bukse og jakke. Vi tok noen bilder, snakket litt med et par vi hadde truffet lenger nede og gjorde klar skiene til nedkjøringen. Snøen var klissvåt så det ble selvsagt mye lugging. Fordelen vi nå hadde var å renne i sporene vi hadde fulgt oppover for å skaffe fart. Denne sank fort idet vi forlot sporet i et forsøk på noen svinger, men det var da en måte å komme seg effektivt nedover. Ingrid er en habil skikjører som liker fart og spenning, så hun gledet seg nok mest til det nederste partiet. Natasha derimot, som liker oppstigningene best, storkoste seg i dette føret og følte farten var stor nok.
Det nederste partiet ble gjort unna. Deretter ventet et stakeparti nedover Haugabreen. Den nederste delen av breen var utrolig gøy. Her var det et langt parti som var raskt. Ingen lugging. Bon pinne med flotte og deilige svinger.
Etter å ha kommet ned fra breen og opp den lille stigningen, kjørte vi nedover alle snøpartiene over bekkene. Ganske kult. Fulgte snøen så langt ned vi kom, til det ikke var mer igjen. Jeg og Ingrid kom først ned. Vi festet skiene på sekken og gikk ca 100 meter bort til der vi hadde satt fra oss terrengskoene. Deilig å skifte til disse nå, etter å ha fått noen nye gnagsår etter to dager med klissvåte støvler.
Natasha kom omsider ned og vi pakket skiene på sekken før vi fulgte stien tilbake til bilen ved Haugastøylen. Da vi kjørte nedover Haugadalen, fant jeg en perfekt plass for camp. En flat mark, plass til to biler og flere telt, rett ved en elv, ferdig bålplass og nydelig utsikt. Hva mer kan man drømme om? Vi rigget oss til her.
Jeg og Natasha hadde skrapt sammen det vi hadde av ved i boden fra tidligere bålturer og tatt dette med. I tillegg lå det også en del greier og kappede trær igjen på plassen, så vi hadde mer enn nok ved. Her koste vi oss med god prat, pølser, øl, Baileys, kaffe og kjeks utover kvelden. Bålkos etterfulgt av en flott vårskitur er bare gull. Ikke noe mer å si om det. Vi gikk også anledning til å tørke støvler og sko. Med brusingen fra elven, Driva like ved siden av, ble det en vidunderlig nattesøvn i teltet også. Takk for en magisk tur Natasha og Ingrid.
User comments