Påsketur til Uranostind i nydelig vær (15.04.2019)


Start point Tyinholmen (1,093m)
Characteristic Backcountry skiing
Duration 7h 12min
Distance 25.2km
Vertical meters 1,138m
GPS
Ascents Uranostinden (2,157m) 15.04.2019 13:27
Visits of other PBEs Tyinholmen (1,085m) 15.04.2019 08:49

Godværet denne påsken fortsetter og det var nå en perfekt mulighet for min mor til å gjennomføre det store målet sitt, å bestige Uranostind. Lenge har hun drømt om denne toppen, og synet fra Tyin Panorama samt hyttenaboers skryting, har vært et sterkt bidrag til at hun har satt seg dette målet.

Dagen i forveien ringte jeg inn til JVB for å reservere plass på beltevognen neste dag. I utgangspunktet skulle de ha en minstepris på 1500 kr per vei for oss to, da det foreløpig ikke var så mange som hadde bestilt tur. I løpet av dagen var det heldigvis flere som reserverte plass, og vi slapp dermed å betale 3000 kr tur/retur. I stedet ble det 300 kr.

Falketind
Falketind

Kl 07.45 kjørte vi fra hytten på Filefjell og ankom Tyin panorama i grei tid før beltevognen gikk kl 08.00. Siden jeg ventet til alle var godt inn i vognen og presset seg sammen, gikk jeg sist inn og knabbet dermed passasjersetet ved siden av føreren. Anbefales!

Turen med beltevogn inn til Tyinholmen kan beskrives som 40 minutter med bråk og risting. Likevel har dette en viss sjarm. Beltevognene til JVB har nemlig blitt brukt som vintertransport inn til Tyinholmen og Eidsbugarden siden 1950-årene, og det er nøyaktig de samme vognene som brukes den dag i dag.

Oppstigningen fra Uranosbreen til nordsiden av toppen
Oppstigningen fra Uranosbreen til nordsiden av toppen

Ved Tyinholmen lastet vi av sekker og ski. Uheldigvis klarte jeg å ta av en sekk jeg trodde var min mors. Da hun spurte hvem som eide den, forstod jeg med det samme at jeg mest sannsynlig hadde skapt problemer for en dame som skulle nyte en dagstur fra Eidsbugarden. Hun lurte nok svært på hvor sekken hennes var. Jeg hadde ikke annet valg enn å levere den i resepsjonen på Tyinholmen og be dem beklage eieren på det sterkeste fra meg.

Fra nordryggen på Uranostind. Opp her gikk de fleste til fots.
Fra nordryggen på Uranostind. Opp her gikk de fleste til fots.

Turen starter med en jevn oppstigning fra Tyinholmen og inn til Kvitevatnet. Falketind og Hjelledalstind dukket omsider stolt opp, og det var en fryd å skue mot dem. Omsider fikk vi også se Uranostind i all sin prakt, fra sin beste side, omringet av snø og bre.

Samling av folk like før toppeggen. De fleste snudde her.
Samling av folk like før toppeggen. De fleste snudde her.

Det var kaldt nå på morgenen og føret var steinhardt. Vi traff på to karer som kom gående på rando. Jeg fatter ikke at de gidder. Uranostind fra Tyinholmen er etter min mening en ren fjellskitur.

Utsikt mot Smørstabbtindene med Storebjørn i midten
Utsikt mot Smørstabbtindene med Storebjørn i midten

Min mor var ved godt mot og holdt et jevnt og fint tempo helt til breen. Etter litt teiping av gnagsår og en matpause, bar det oppover den slake Uranosbreen. Dette er en langdryg motbakke og omsider kjente hun at det kom til å bli en noe hard tur. Jeg hadde kortfeller mens min mor hadde langfeller. Hun tok de etterhvert av og smurte i stedet. Da gikk det lettere.

Synet av den majestetiske toppen med den lange eggen er virkelig noe for seg selv. På andre siden ruver Langeskavltind. Mjølkedalstind og Sagieggen regjerer på nordsiden. Jeg blir like fascinert av dette området av Jotunheimen hver gang jeg er her inne.

Toppeggen på Uranostind er smal og meget luftig vinterstid
Toppeggen på Uranostind er smal og meget luftig vinterstid

Min mor slet litt opp den siste oppstigningen på breen til nordsiden av toppen, men jobbet godt med både pust og psyke. De fleste tok av seg skiene da de skulle gå opp den siste kneiken til nordsiden. Min mor gikk også til fots opp her, men jeg var giret på å beholde skiene på helt til topps. Kom meg fint opp kneiken til nordsiden, men da det var steinhardt videre opp til toppen, satte jeg fra meg skiene.

Mot Falketind (til høyre) og Hjelledalstind
Mot Falketind (til høyre) og Hjelledalstind

Det var gode spor videre på den siste delen av oppstigningen til toppen og mange som skulle på Uranostind denne dagen. Jeg har vært på toppen to ganger tidligere og begge gangene har vært via søreggen på sommeren. Jeg var godt kjent med at toppunktet var smalt, men jeg fikk erfare at snøen gjør eggen sylskarp på vinteren. Sporene stoppet like før varden. Jeg var giret på å gå videre helt opp til denne, men trengte da stegjern og isøks, noe vi ikke hadde.

Stølsnostind (i midten)
Stølsnostind (i midten)

Eggen var mer enn spennende nok for min mor til at hun ville gå utpå. Mange folk kom oppover, og det dannet seg etterhvert en liten kø. Platået hvor alle samlet seg er smalt og alle måtte være obs på å smyge seg forbi. Nedstigningen gikk lettere for min mor. Nå var det verste overstått og hun slappet derfor mer av. Endelig kunne hun nyte synet av Hurrungane som stod der i all sin prakt.

Nydelig utsikt mot Hurrungane
Nydelig utsikt mot Hurrungane

Jeg tok på meg skiene og flekket av fellene før jeg rant sikksakk ned til breen. Enkelte steder var det såpass hard skare at jeg kunne ta noen svinger. Min mor tok på seg skiene og deretter freste vi videre nedover breen. Stoppet opp lenger nede for en lengre matpause.

En kar valgte å teste ut nedkjøringen fra toppen. Hardt føre men fin stil.
En kar valgte å teste ut nedkjøringen fra toppen. Hardt føre men fin stil.

Det var herlig å sitte her på breen i 1800 meters høyde i strålende sol og blikk stille, kun iført t-skjorte mens vi nøt en Kvikk-Lunsj og Solbærtoddy. Mer påskestemning skal man lete lenge etter.

Vi cruiset videre nedover og kom omsider tilbake til Kvitevatnet. Sporet gikk litt opp i skråningen og nå var det bare å stake seg videre nedover. Gikk radig hele veien ned til Tyinholmen. Her nøt vi en cola i solsiden på tarrassen til hotellet mens vi ventet på beltevognen som kom etter ca 45 min. Da var det bare å lempe skiutstyr og sekker på taket. Igjen greide jeg å tilfeldigvis kapre passasjersetet ved føreren. Det hadde vært en aldeles nydelig tur, og en ny opplevelse for meg å komme inn til Tyinholmen vinterstid. Ikke minst må jeg nevne at jeg er mektig imponert over min mor, som gikk for målet hun hadde satt seg, og besteg Uranostinden på ski i fin stil. Ett av Jotunheimens mest ikoniske fjell.
Takk for turen!

Meg og min mor, Lise på vei opp Uranostind.
Meg og min mor, Lise på vei opp Uranostind.

Kart

User comments

  • -
    avatar

    Kongetur for deg og mor!

    Written by Øyvindbr 24.04.2019 09:22

    Da ble det noen fantastiske Jotunopplevelser på oss begge denne påsken også...:) Uranostind er og blir en av de vakreste tindene, spesielt fra Valdressida. Rart å tenke på at sist jeg var der var i oktober 2006. Og du er heldig som kan få med deg din mor på en sånn tur, det kunne jeg bare drømt om...:)

    Jeg var på Austre Leirungstinden denne dagen og prøvde å nyte den for meg ikoniske utsikten uten å gremmes over ødelagt mobil, jeg prøver stadig å unngå å gremmes at jeg ikke fikk foreviget utsikten fra Mesmogtinden dagen før også. Uansett artig at vi var på hver vår kant av Jotunheimen samtidig. Og ja, det er fascinerende med Tyinfjella, helt klart. Takk for fine bilder! :)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.