Rundtur over Husdalsfjellet og Hiklettane (09.12.2018)
| Start point | Molvikadalen (59m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 4h 42min |
| Distance | 12.4km |
| Vertical meters | 862m |
| GPS |
|
| Ascents | Husdalsfjellet (734m) | 09.12.2018 13:11 |
|---|---|---|
| Hiklettane Vesttoppen (591m) | 09.12.2018 14:31 | |
| Hiklettane Østtoppen (592m) | 09.12.2018 14:40 | |
| Visits of other PBEs | Molvikadalen p-plass (75m) | 09.12.2018 11:04 |
| Molviksætra (290m) | 09.12.2018 11:47 |
Kristoffer var på besøk i Bergen, og var som vanlig giret på tur. Dagen i forveien hadde jeg hatt en flott tur på Austlendingen. Været i dag var like bra, og da tenkte jeg at en tur på de to nabotoppene, Husdalsfjellet og Hiklettane ville være et fint mål.
Kristoffer, Sven-Are og jeg har gjennomført flere spennende turer sammen i Nordland. Vi har alle vært grensejegere på russergrensen, og derfor er det aldri nødvendig å ta hensyn til om turen blir for lang og hard.
Jeg plukket opp Kristoffer i sentrum før vi kjørte til Norhordland og opp til parkeringsplassen i Molvikadalen. Herfra fulgte vi anleggsveien som går nordover gjennom dalen. Denne veien er ikke tegnet inn på kartet. Veien går helt opp til Molviksætra, som er en koselig liten hytte i DNT-stil. Ved hytten tok vi oss en matbit. Her traff vi også på et eldre lokalt par som var på tur i området. Hytten var åpen, så jeg og Kristoffer gikk inn for å ta en titt. Her var noen gamle køyesenger, et lite kjøkken med kokeapparat, en sofa og en radio i et hjørne. Veldig koselig.
Herfra og videre opp til Molvikaskaret, var det ingen sti.
Vi brøytet oss vei gjennom store busker og greiner. I tillegg til en del snø og is gikk det noe tregt, men fremover kom vi. Etter hvert som vi kom over tregrensen åpnet terrenget seg opp, men større snømengder gjorde det likevel noe tungt å gå. Vi holdt oss på vestsiden av elven som renner gjennom dalen og kom etter hvert opp til Molvikaskaret. Herfra tok vi fatt på den noe bratte flanken opp mot nordryggen på Husdalsfjellet.
Enkelte artige klyveparti opp her. Mye tung snø mange plasser. Nordryggen var preget av mye is som ofte lurte under et tynt lag med melisdryss. Steinene var tørre, så vi brukte dem så mye vi kunne. Vi ankom omsider det nordlige toppunktet på fjellet. Denne har tilsvarende høyde (734 moh) som hoved-toppunktet lenger sør, men den sørlige er altså dømt noen cm høyere. Tok på varden på det nordlige punktet også, bare for å være sikker på at jeg har vært oppom begge. I tilfelle noen i fremtiden skulle komme opp her med super hitech måleutstyr og bevise det motsatte.
Vi fortsatte sørover og stoppet ved det lille tjernet som ligger mellom de to toppunktene. Dette var nå bunnfryst og vi begynte å løpe frem og tilbake før vi kastet oss ned på baken for å se hvor langt vi klarte å skli.
Vi kom etter hvert opp på det sørlige toppunktet, altså hoved-toppunktet på Husdalsfjellet. Solen trengte seg gjennom skyene og det ble en magisk utsikt over Osterøy. Det blåste godt her oppe, så vi søkte ly bak en stor stein. Her hadde vi deilig niste med skiver og kaffe på termos mens Kristoffer fortalte røverhistorier, noe han er en kløpper på.
Vi returnerte samme vei vi kom opp og det var artig å hoppe i snøfonnene nedover nordryggen til Molvikaskaret. Da vi kom ned hit, fortsatte vi bare rett opp mot Hiklettane. Tung snø og enkelte artige klyvepartier her også, men det tok ikke så lang tid før vi ankom det vestlige toppunktet, som er hovedtoppen. På Hiklettane er det også to punkt som er nøyaktig like høye. Etter å ha nytt solnedgangen en liten stund, gikk vi deretter videre bort til det østlige toppunktet. Nå hadde begge punkt også her oppe fått sitt besøk.
Vi diskuterte nå muligheter for returen ned igjen, og landet på at det beste alternativet var å følge ryggen sørover for deretter å gå ned til Molviksætra via vestsiden. Noen store hamre her og der. Noen kunne vi hoppe rett ned fra. Andre måtte vi klyve ned. Enkelte bratte partier nede i skogen. Ved ett av dem måtte vi ned en våt kløft for deretter å avslutte med å ta tak i et tre og bruke dette til å komme oss ned. Artig!
Etter litt trasking på flatmark i skogen, kom vi omsider ut igjen på anleggsveien ved Molviksætra. Herfra var det bare å spankulere lett nedover veien i Molvikadalen mot bilen på parkeringsplassen lenger nede. Tusen takk for en flott tur, Kristoffer.
User comments