Majestetisk tur til Grindane (11.08.2018)

Strålende sol på Filefjell. I dag bestemte jeg, min mor og søster oss for å dra ned i Vang for å ta en tur på en av toppene i det området. Jeg tenkte med en gang på Grindane, som var et perfekt mål.

© Endre Myrdal Olsen

Vi kjørte fra hytten og ned til Vang og deretter oppover anleggsveien fra Grindaheim. Denne er langdryg og passer perfekt til en fin sykkeltur. Fra Grovstølen på nordsiden av den avlange innsjøen, Helin, fortsatte vi inn på veien som går oppover i vestlig retning. Parkeringsplassen for turen til Grindane ligger i svingen før veien fortsetter innover Smådalen.

© Endre Myrdal Olsen

Det blåste friskt, men var ikke særlig kaldt. Solen skinte og det holdt lenge med en vindjakke. At jeg kunne være så intetanende om det vakre landskapet her inne, var det første som slo meg i det vi startet å gå innover stien mot Grindane. Jeg kjente godt til dette området da jeg ved utallige anledninger hadde sett det på kartet. For ikke å snakke om bilder folk hadde lagt ut fra toppene her inne. Men likevel er det alltid noe helt annet når man opplever det med egne øyne.

© Endre Myrdal Olsen

Etter å ha hatt hytte på Filefjell i 8,5 år, var det på tide at jeg kom meg inn hit og fikk oppleve dette vakre området på østsiden. Alle de flotte toppene, innsjøene, det åpne landskapet og anleggsveiene. Dette området er noe helt for seg selv, og tilbyr et bredt utvalg av aktivitetsformer. Det blir kort fortalt ikke siste gang jeg er her.

© Endre Myrdal Olsen

Terrenget er noe flatt og slakt i starten, før en jevn stigning begynner opp mot toppen. Grindane er et fascinerende fjell. En diger koloss med stupbratte fjellvegger nesten rundt hele fjellet. Oppstigningen på stien fra sørsiden er langt ifra bratt og utsatt, men et lite stykke lenger øst er en helt annen verden. Der er det mildt sagt luftig.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

Da vi kom opp til Heimstølbotten, måtte vi over et reingjerde. Forstår godt at de ikke vil tillate reinen å gå høyre opp en hit. Det ville vært et tapsprosjekt. Stien herfra går sikksakk oppover i ur. Etterhvert kom vi til utsiktspunktet ved den velkjente kløften på vestsiden, like nedenfor toppen. Snakk om spektakulær utsikt i rått landskap. Rennen stupte ned mot et paddeflatt terreng. Nesten litt rart å forstå hvordan det kan være så bratt og luftig her, og så flatt langt der nede. Isbreene har i hvert fall gjort en god jobb med å skape dette flotte landskapet.

© Endre Myrdal Olsen

Min mor og søster holdt seg unna denne kløften da de ikke er så glad i å se ned slike, og fortsatte derfor oppover. I det jeg holdt på å ta bilder, gikk 5D-kameraet mitt tomt for batteri. FAEN! Veldig urutinert av meg å ikke lade det før denne turen. Det betydde enkelt og greit kun mobilbilder resten av dagen og i tillegg drasse med seg et svært og tungt kamera man ikke får brukt. Jaja, slik er det av og til.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg kom hakk i hæl bak min mor og søster og like etter stod vi på toppen. Svær og flott varde her oppe. Vi fant et lunt sted like over sørstupet, hvor vi kunne ta matpausen. Herregud for en utsikt. Ranastøngji og Rankonøse var selvsagt blikkfang i sør.

© Endre Myrdal Olsen

Da vi tok fatt på nedstigningen, løp jeg i forveien for å ta turen opp på nabotoppen, Vest for Grindane. Enkelt terreng opp her, men den er ikke like populær som hovedtoppen, derfor ingen sti eller merking. Etter et bilde på toppen, returnerte jeg samme vei. Tok igjen min mor og søster på stien et stykke før vi kom ned på den flate sletten. På vei tilbake til bilen snakket vi om hvor flott turen var. På vei tilbake til hytten på Filefjell, stoppet vi ved campingplassen på Bøaflata i Vang for et deilig og forfriskende bad i Vangsmjøse.
Tusen takk til min mor og søster for en flott og minnerik tur!

© Endre Myrdal Olsen

Flere bilder

Kart