Klyvetur over Skagsnebbene og nydelig nedkjøring (22.04.2018)

En nydelig travers ved Smørstabbtindene

© Endre Myrdal Olsen

Så var hjemreisedagen kommet. Dagene på Peakbooktreffene flyr avgårde som vanlig. Nok et vellykket treff hadde det også vært. Jeg hadde hatt fult program hele perioden med både guiding og foredrag. Denne søndagen var jeg satt opp som reserve, og etter å ha hørt med Morten dagen i forveien, betydde dette det jeg trodde - fri til å gjøre hva jeg ville. Jeg hadde avtalt tur med Geir Arne denne dagen, og det ble som vanlig litt frem og tilbake før vi endte opp med en plan. Jeg hadde sett for meg tur over Gravdalstindene, og vi holdt lenge fast på det, men da begge hadde stramt tidsskjema med tanke på hjemreise, tok vi en rask beslutning om å heller satse på Skagsnebbene.

© Endre Myrdal Olsen

Etter å ha spist frokost, ryddet sovesalen, betalt meg ut, sagt adjø til kjente og pakket bagene klar til scootertransport, satte jeg avgårde nedover mot parkeringsplassen ved Sletthamn. Geir Arne hadde gått i forveien. Her nede hev vi utstyret i bilen min og kjørte ned til Geitsætre og parkerte. Vi traff på gruppen til Kristoffer H, som skulle til Hurrbreatind. Vi ønsket dem god tur.

Vi gikk i greit tempo oppover Hurrøye og videre oppover Hurrbrean. Været var mye bedre enn lovet. For øyeblikket overskyet, men mildt og lite vind. Oppe hvor breen flater ut, traff vi på et par gutter som skulle på Loftet. Lenger oppe møtte vi på gruppen til Christian N. De hadde samme plan som oss, bare en litt annen variant.

© Endre Myrdal Olsen

Snøen virket hard og bar preg av gjennomslag. Jeg hadde ikke troen på en veldig god nedkjøring, men der skulle jeg ta kraftig feil. Vi valgte å gå opp den bratteste kneiken på breen, og siktet oss deretter opp mot skaret mellom Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb. Jevnt over 30 grader bratt opp her, men etter temperaturendringene hadde vi tidligere sett at friksjonen mellom nytt og gammelt lag var solid. Her var intet unntak.

Geir Arne er som kjent interessert i foto, og som eneste modell, ble jeg ble nøye dirigert. Vi kom etterhvert opp i skaret og satte fra oss skiene nedenfor eggen bort til Skagsnebb og tok frem isøksen. Det var tørre og fine steiner bortover eggen. Snøen på sidene var også enkel å spenne steg i. Derfor så vi ikke behovet for stegjern.

© Endre Myrdal Olsen

Ette litt småklyving opp og ned, stod vi på toppen av Skagsnebb. Siden knausen like bortenfor er identisk i høyde, måtte vi selvsagt ta turen bort dit også. Tok en rask sjokolade, litt vann og en slurk Skotsk Whiskey som Geir Arne hadde lurt med, før vi returnerte til skaret.

Tok på oss skiene og fortsatte oppover mot østryggen på Bakarste Skagsnebb, som var neste topp på programmet. Klokken var nå blitt 13.40. Vi hadde i utgangspunktet avtalt å kjøre klokken 14.00. Det var seneste tidspunktet jeg på forhånd hadde bestemt meg for, da jeg hadde en bil jeg måtte levere i Bergen kl 22.00. Men jeg nektet å dra fra Bakarste Skagsnebb nå som vi var så nærme. Nå hadde jo solen kommet frem også.

© Endre Myrdal Olsen

Nedenfor en stor stein hadde snøen formet et lite flatt parti. Her satte vi fra oss ski og sekker og fortsatte med stegjern og isøks. Dyp snø flere steder. Litt slitsomt å gå i front. Vi kom over kanten i skaret og traverserte nå litt sørover før vi kløv oppover mot vest. Enkelte plasser var det is og derfor enkle forhold. Ute i den lange og bratte snøflanken på sørsiden sank jeg ned til livet. Det ble bedre lenger oppe. Det var ikke vanskelig å finne ruten. Det meste sa seg selv. Veldig enkelt opp her altså. Lenger oppe slaket terrenget ut, og omsider fikk vi øye på Christian og gjengen. Det ante meg at vi kom til å treffe dem her oppe. Vi slo av en prat, sa takk for denne gang, og tok noen bilder ved toppvarden før vi returnerte samme vei.

© Endre Myrdal Olsen

Til tross for at vi i utgangspunktet ikke hadde mer enn tiden og veien, ble bilder prioritert ned igjen østryggen også. Det gikk like enkelt ned igjen som opp. Da vi kom ned til skiene var det bare å pakke ned stegjern og øks, flekke av fellene og sette ski og støvler i kjøremodus. Jeg var spent på føret, men det var fantastisk bra. Vi fikk tatt flotte svinger hele veien ned sørflanken og gikk aldri gjennom skarelaget. Vi tok bilder av hverandre og fortsatte i høyt tempo videre nedover Hurrbrean. Utrolig gøy.

© Endre Myrdal Olsen

Nede ved Hurrøye var snøen pill råtten. Her var det blytungt og ett sted sank jeg ned til livet. Fortsatte på luggeføre ned til elven ved Geitsætre. Fant et sted å krysse den like bortenfor broen. Nå var det bare å sette seg i bilen og ture avgårde. Måtte ta en rask svipptur opp igjen til Sletthamn for å hente bagene mine, som ikke kom med på første scootertransport fra Leirvassbu. Etter å ha sagt hade til blant annet Live, som hadde vært på Bukkehøe, gønnet vi på til Lom. Her stod Kristine, kjæresten til Geir Arne. Hun hadde vært på bakekurs denne helgen, og gav meg poser med deilige brød og boller fra bakeriet i Lom. Jeg trengte derfor ikke å kjøpe mat på vei hjem til Bergen. Det smakte nydelig. Litt av en overraskelse. Geir Arne og Kristine kjørte videre til Oslo, og jeg mot Bergen. Syv timers kjøring kun avbrutt av et par toalettbesøk og kjøp av kaffe. Leverte bilen litt over kl 22.30 i Bergen. En lang dag! Tusen takk for en fantastisk tur Geir Arne.

© Endre Myrdal Olsen

Kart