Asker kirke

Dato:

19.01.2025

Besøkt 11:30 Asker kirke er en langkirke fra 1879 i Asker kommune. Kirken er prostikirke i Asker prosti. Asker menighet og sogn omfatter Asker sentrum og Skaugum. For kronprinsfamilien på Skaugum blir kirkebesøkene ofte lagt til kirken her. Bygget har 600 plasser. Sokneprest i Asker fra 2014 til 2019, var Tor Øystein Vaaland. Sokneprest siden 2019 er Karoline Astrup. Kirkebyggets historie Gamle Asker kirke fra 1100-tallet var bygget med tykke steinvegger og brant ned i 1878. Det ble besluttet å rive ruinene, men mye av inventaret ble reddet ved brannen, blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715. Altertavlen fremstiller nattverden og er malt av Lars Sivertsen i 1724. En ny langkirke bygd i teglstein i nygotikk, sto ferdig på samme plass året etter, i 1879. Arkitekt var Jacob >>>

Høvik kirke

Dato:

19.01.2025

Besøkt 10.30 Høvik kirke er en korskirke fra 1898 i Sandviksveien i Bærum kommune, Akershus fylke. Bygget er i tegl og har 500 plasser. Kirken ble innviet 31. mars 1898. Historikk I 1891 ble det bestemt at det skulle reises en ny kirke for Østre Bærum. Etter mye turbulens falt valget i 1894 på en kirketomt som ble tilbudt av grosserer Frithjof Plahte. Plahte hadde allerede i 1880 innsamlet et pengebeløp til anskaffelse av akkurat denne tomten. Byggingen av kirken tok til i 1895, etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen, Kristiania. Byggmester Lorentz Christian Wagle var ansvarshavende for oppføringen. Kirken er utført i upusset rød tegl, med enkelte detaljer i glasert sort tegl og kalkpussede overflater. Kirken er utført i en livlig engelskinspirert nygotikk, og danner et markant, asymmetrisk >>>

Nesodden kirke

Dato:

12.01.2025

Besøkt 11.50 Nesodden kirke er en langkirke fra 1100-tallet i Nesodden kommune, Søndre Follo prosti i Akershus fylke. Kirken feiret 800-årsjubileum i 1975. Bakgrunn Kirken er bygd i stein, og har 130 plasser. Den viktigste skrevne kilden for Nesodden kirke fra middelalderen er den såkalte Røde bok (en samling av nedtegnelser fra biskop Eysteins visitasreiser) I kirken er det en renessanse-prekestol, en utskåret altertavle fra 1715 og døpefont fra middelalderen. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Det er bevart kirkebøker tilbake til 1709. Da kirken ble restaurert i årene 1956–1960 ble det funnet en rekke sølvmynter fra byggeperioden tidlig på 1100-tallet.

Ås arbeidskirke

Dato:

12.01.2025

Kroer kirke

Dato:

12.01.2025

Ris kirke

Dato:

05.01.2025

Besøkt 11.40 Ris kirke er en langkirke fra 1932 i Oslo. Kirken var ferdig bygget våren 1932, og 12. juni samme år ble den innviet. Kostnadene beløp seg til 723 000 kroner inkludert gaver til en sum av 284 000. Byggverket er i betong. Kirken hadde opprinnelig ca. 750 sitteplasser, men etter at noen benker bakerst i skipet og på galleriet ble fjernet, har kirken i dag ca. 500 sitteplasser. Kirkens arkitektur og utsmykning På grunn av formen på tomten, ligger Ris kirke i retningen nord-sør, ulikt kirker flest som er orientert vest-øst. Over koret i kirken henger en Kristusfigur av billedhuggeren Sigri Welhaven. Hugo Lous Mohr laget i 1932 altertavlen Kristus og de små barn til Ris kirke. I 2011 fikk kirken et nytt, stort orgel bygget i fransk-romantisk stil av det norske orgelbyggerfirmaet >>>

Holmenkollen kapell

Dato:

05.01.2025

Besøkt 10.30 Holmenkollen kapell ligger på Holmenkollen i Oslo. Fra innvielsen i 1913 hørte kapellet til Vestre Aker, inntil Ris menighet ble opprettet i 1937. Det første bygget brant ned i 1992 og nytt kapell sto ferdig i 1996. Planlegging og bygging av det gamle kapellet 1903 Holmenkollen kapell ble først bygget i 1903 etter tegninger av arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen som en panelt trekirke med stolpekonstruksjon. «Holmen og Voxenselskabet» ble stiftet i 1880-årene for ervervelse og utbygging av området til friområde for byens befolkning. Da selskapet ble oppløst i 1890, overdro den en av sine tomter på 10 mål til Kristiania kommune til oppføring av et sportskapell. Det var spesielt tre ivrige ildsjeler som brant for ideen om et sportskapell. Veidirektør Hans Kragh, >>>

Løvøy kapell

Dato:

31.12.2024

© Jan Eggen Besøkt 12.00 Løvøy kapell er en langkirke fra 1200-tallet på Løvøya i Horten kommune, Vestfold fylke. Nord-Jarlsberg prosti, Tunsberg bispedømme. Kirkebygningen Løvøy kapell er et steinkapell som er bygd en gang i tidsrommet 1223 – 1398 e.Kr. Langveggene er drøyt 10 meter og gavlveggene 7 meter. Etter tradisjonen skal den være bygget i Olav Kyrres regjeringstid (1066–1093). Kapellet var viet til St. Halvard og St. Martin. St. Olavsbrønnen Selve kirkeformen er kjent fra Orknøyene og Man, med skip og kor bygget sammen uten skillevegg. Også de sirkelrunde lysåpningene i gavlveggene er typiske kjennetegn for denne kirkearkitekturen. Av 1200-tallets opprinnelige kirkebygg er det gamle steinalteret fremdeles i bruk. Selve alterplaten har sin egen historie ettersom den kom til rette >>>

Mariakirken (Gran)

Dato:

15.12.2024

© Jan Eggen Besøkt 14.20 Mariakirken er den minste og sørligst beliggende av de to Søsterkirkene på Gran. Begge er steinkirker fra middelalderen, og de ligger plassert med cirka 30 meters avstand til hverandre på Granavollen, i Gran kommune i Innlandet, tidligere Oppland. Den andre av de to kirkene er den større og nordligst beliggende Nikolaikirken. Mariakirken er en langkirke av stein i romansk-gotisk stil og med plass til rundt 150 mennesker. Dateringen av kirken er usikker, men det synes å være enighet om at den eldste delen av Mariakirken trolig er noe eldre enn den eldste delen av Nikolaikirken. Kirken blir derfor ofte tidfestet til rundt år 1150 eller til siste halvdel av 1100-tallet. Også denne kirken ble imidlertid utvidet og ombygget mot slutten av 1200-tallet. Kirken nevnes først gang >>>

Nikolaikirken (Gran)

Dato:

15.12.2024

© Jan Eggen Besøkt 14:10 Nikolaikirken er den største av to steinkirker fra middelalderen på Granavollen i Gran kommune, Innlandet fylke. De to kirkene går under fellesnavnet Søsterkirkene på Granavollen. Det har vært vanlig å datere Mariakirken til rundt midten eller siste halvdel av 1100-tallet og Nikolaikirken til noe senere i det samme århundret (basert på opprettelsen av Hamar bispedømme i 1153), men noen har også ment at den større kirken først ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. Ekroll m.fl. (2000) poengterer at Nikolaikirken har to middelalderske byggefaser.[1] Første fase plasseres stilmessig på 1100-tallet og ombyggingen (andre byggefase) til slutten av 1200-tallet eller omkring år 1300. Nicolaikirken har 250 plasser, og var trolig fylkeskirke og sognekirke. Kirken er >>>