Kyrkjenuten (04.08.2019)

Kjørte fra Lørenskog lørdag den 03 august kl. 14. Dro innom Oslo for å hente med meg en lånehund. Nemlig Lucy. Vi kjørte til rasteplassen Svandalsflona, som ligger like ved det store vannet Votna. Her lagde vi hermetikk på stormkjøkken. Lucy fikk tørrfor, og så kastet vi en del baller som hun hentet. Det er det morsomste hun gjør. Sov over i bilen til søndagen, og skulle egentlig komme oss avgårde i 04 tiden. Men var så trøtt at vi dro ikke før ca. 08. Kjørte forbi Røldal og på fylkesvei 520, som jeg for øvrig synes er litt småskummel. Siden den er smal som fy, og med en del stup ned på venstre side. Kjørte på denne til man kommer til Hellandsbygda. Til høyre her og på grusvei, forbi Slettedalsvatnet og Indrejorda. Parkerte på en liten lomme på venstre side, der hvor bruker Polarjoen hadde parkert. Her var det en tynn sti som gikk oppover. Hadde lest hans rapport med interesse, og det var derfor jeg var her nå, for å prøve å følge hans rute oppover.

Det klarte jeg dessverre svært dårlig. I hvert fall ikke i begynnelsen og på slutten. kl. 10.10 var vi klare til å gå. Fulgte den umerkede stien oppover, men nokså fort dreide den for mye mot venstre, og etter ca. 700 meter forsvant den så å si helt. Nå var jeg kommet nokså nærme stupet ut mot Slettedalsvatnet, så prøvde etter beste evne og dreie mot høyre og gikk nokså bratt, og i veldig ulendt terreng, med høy vegetasjon, store steiner og delvis tett skog videre oppover. Til slutt ble det flatere, og nå fant jeg igjen en syltynn sti som jeg fulgte på østsiden av Skuldrenuten. Ved det andre lille tjernet på ca. 750 moh, så jeg at det kom opp en liten rødmerket sti fra høyre. Flott tenkte jeg, det er sikkert den jeg skulle ha fulgt oppover. Den må jeg prøve å gå når jeg skal hjem igjen. Videre var det greit å gå, nå med rødmerka sti oppover. Etter en stund gikk rødmerkinga over til å bli gulmerket. Rett øst for vannet på 903 moh, mistet jeg stien igjen. Gikk i steden over en liten myr/elvedal, og videre opp en skråning med en del vegetasjon. Her oppe traff jeg igjen på de gule merkene. Videre kryssing av en tynn elv, før det gikk småbratt oppover og på høyre side av en hammer og opp til Raudhammartjørna. Så litt vestover til utløpet av Raudhammartjørna. Hadde sett at Polarjoen hadde gått ned her, og på kartet er det utvilsomt en del kortere å gjøre det. Jeg gjorde også det på returen, men synes det var litt i bratteste laget for meg, og nokså uveisomt. Vil nok anbefale de fleste andre å gå tilbake samme vei man kom opp her. Fra utløpet går det slakt og fint oppover i nordvestlig retning på en nærmest bred hylle. Fra ca. 1130 meter blir det først brattere og så veldig bratt. Dette er den bratteste delen av turen. Så bratt at jeg likte meg ikke helt her. Vel oppe kommer man til en varde som ligger på ca 1270 moh. Her slutter også alt av merking. Her klarte jeg også å slå venstre skulder bort i en fjellhylle. Med det resultat at jeg mistet balansen og falt ut mot høyre, og landet så lang jeg er. Heldigvis landet jeg utelukkende bare på lyng og mose. Hadde jeg landet på stein, så hadde muligens turen vært over her. Videre flatt innover, nå kun på steingrunn. Fant ingen varder før jeg var ca. halvveis over flata mot neste platå. Fra ca. Indrejordsnuten fant jeg noen små varder videre innover. De gikk nesten helt til Skrebottnuten, men her mistet jeg de igjen. Herfra lettgått slakt synkende "svaberg" ned til siste bratta opp til Kyrkjenuten. Siste bratta opp mot Kyrkjenuten består av ca. 100 høydemeter. De første 50 er småbratt lett steinur, de neste 50 er loddrett fjellvegg. Ser ikke ut som om det er mulig i det hele tatt å komme opp her! Og jeg lette LENGE etter noen slags varder oppover her. Til slutt fant jeg noen små varder som ledet meg oppover skråningen. Mitt i skråningen var det en anelse større varde (har lagt ut et bilde av koordinatene på denne) vardene fører opp til den loddrette fjellveggen. Her oppe går det en sti inne i mellom fjellveggen. Den er lett å følge og snart står man oppe på siste platå, kun noen hundre meter fra dagens turmål, Kyrkjenuten. Stor fin varde her oppe. Flott utsikt i alle retninger. Så også deler av Folgefonna i nordvest. Været var også upåklagelig i dag. ca. 15 grader og sol fra nesten skyfri himmel, og så godt som vindstille. Tok en halvtimes pause her, før vi gikk ned samme veien som vi kom opp.

Vel nede ved stidelet, så prøvde jeg å gå den rødmerkede stien som jeg hadde sett på veien oppover. Dessverre mistet jeg den etter ikke så mange hundre meterne. Men tenkte at jeg finner den vel igjen om ikke så lenge. Det gjorde jeg ikke. Terrenget ble bare verre og verre. Uveisomt, med mye undervegetasjon og store steiner, og i det hele tatt nokså jævelig. Til slutt befant jeg meg på en "hylle" med stup opp på høyre side og stup ned på venstre side. Etter en stund kunne jeg stien jeg kom opp, en ca. 300 meter i luftlinje fra der jeg var nå, men klarte ikke (turte ikke) å forsere stupet nedover. Nå begynte det å bli mørkt, og jeg begynte å bli nokså engstelig for om jeg i det hele tatt klarte å komme meg helskinnet ned. Fortsatte bortover hylla en stund til, og endelig fant jeg noen svake røde merkinger i tre stammene. Klarte bare å finne merkinger oppover, og ikke nedover. Så da fulgte jeg de oppover og etter hvert kom jeg inn på mitt eget gps spor fra mange timer tilbake, når jeg var på vei oppover. Nå ble det samme trasige uveisomme nedstigningen, som jeg hadde håpet på å slippe. Begynte å bli nokså skumt nå, og begynte å vurdere om jeg måtte ta på hodelykta. Kom ned den verste skråningen, og så var det bare å gå på ned til bilen. Hadde akkurat kommet ned, før det ble helt mørkt. klokken var nå 22.40. Var helt gjennomsvett. T-skjorta kunne omtrent vris opp. Tok av meg klærne og helte en 5 liters vann bøtte over meg. Det ble dagens beste dusj. Kjørte halvveis tilbake til Røldal, og sovnet helt utslitt i bilen ca. kl. 12. Sto opp dagen etter kl. 05.30 og kjørte det jeg klarte hjem til Oslo, kun med noen få stopp for å spise og for å lufte Lucy. Hadde byttet vakt med en kollega, slik at jeg skulle begynne kl. 15. Men etter en tlf. til jobben, så viste det seg at det var kl. 13 jeg skulle begynne. Rakk det heldigvis akkurat. Resultatet etter denne turen ble gangsperre i 4 dager og gnagsår på begge hælene. Hadde nok brukt en del kortere tid om jeg ikke hadde slitt sånn med terrenget på opp og nedtur. Mitt håp, er at noen rydder og merker en skikkelig sti opp her, slik at det blir en smule lettere for andre, som skal gå den senere.

Start 10.10
På toppen 16.10
Start fra toppen 16.40
Nede 22.40
Lengde 23.4 km