Ikke akkurat Galdhøpiggen (27.05.2017)

Kan ikke huske jeg har vært så skuffa noen gang. Hele bøttepalletten, alle de jeg er aller glades i (med unntak av pappa) skulle sammen til Galdhøpiggen. Mor, brødre, mannen og alle fire tantebarna. Men turen til Tron på torsdag tok fullstendig knekken på en allerede skrantende rygg. Kunne jo knapt gå dagen etter, eller bevege meg sånn ellers. Noen skuffelsestårer, og vi tok den tunge og smertefulle kjøreturen hjem.
Bevegelse er roten til alt godt, så etter en dose smertestillende, litt massasje og rolig formiddag på sofa'n, var det tid for en rolig tur i skauen. Godt man har turorientering å ty til da.
Flere telefoner, sms'er og mms'er med turfolket der oppe på Norges tak. Mor kom nesten opp, mens bror snudde med Sol ved brekanten. De store barna og andre bror kom helt opp. Gleder meg til å prate med de når de er nede igjen!
Så da må det jo bli en tur til en gang, og gjett om jeg skal være med da! Har dessuten foreslått ny tur til Snøhetta eller Glittertinden, for jeg SKAL på topptur med denne herlige gjengen.
Aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe, pappa som er aleine hjemme hele helga får seg en god kveitemiddag med oss i dag.

© Live Firing Solheim