Dag 5: Stubai (25.02.2026)
| Start point | Nederste gondolbane i Stubai (1,681m) |
|---|---|
| Endpoint | Nederste gondolbane i Stubai (1,681m) |
| Characteristic | Alpine skiing |
| Distance | 53.5km |
| Vertical meters | 5,018m |
| GPS |
|
I dag skulle vi bytte skiområde fra Dolomittene i Italia til vest i Østerrike, og hadde cirka 2,5 timers bilkjøring foran oss.
Men med pent vær kunne vi ikke la dette bli en hviledag, så Stubai, ikke langt fra Brennerpasset, ble valget denne dagen.
Jeg liker best nypreparerte løyper om morgenen, så derfor måtte dette bli den dagen vi stod opp aller tidligst for å komme oss på ski. Mørkekjøring på motorveien oppover mot Brennerpasset med ekstremt lange kolonner med lastebiler var ikke noe gøy, men da vi endelig svingte av motorveien innover Stubaidalen syntes jeg det ble veldig fint med høye fjell tårnende over oss.
Bilen parkerte vi på en stor parkeringsplass ved Eisgrat, den nederste gondolbanen i Stubai. Deretter tok vi noen flere gondoler og heiser oppover før vi endte på cirka 3200 moh under Stubaier Wildspitze og var klare for "Wilde Grube"; en 10 km lang, visstnok utfordrende skirute (svart løype) fra Wildspitze (3210 m) ned til dalstasjonen, som skal by på bratte partier og variert terreng med klipper og skog. Jeg syntes det var artig å kjøre den løypa, men skjønte ikke at den skulle være særlig utfordrende.
Etter "Wilde Grube" fant Vegard seg en snøpark hvor han kunne hoppe litt, og så utforsket jeg resten av området før vi møttes igjen til lunsj.
Beina mine ble ganske møre en stund etter lunsj, så det ble til at jeg avsluttet skikjøringen litt tidligere ved å kjøre ned Fernau. Jeg fant ikke noen topper egnet for meg i Stubai. Toppene var litt for bratte til at jeg fant det tilrådelig å gå opp på dem med mine randostøvler.
Stubai var et flott skiområde syntes jeg. Det var få utenlandske skiturister der; mest østerrikere som var veldig gode på ski.
