Store Skagastølstinden (17.07.2002)

Fjellsportkurs i regi av DNT. Delte oss opp i 4 taulag og var fire i hvert taulag. Noen klatret Heftyes renne, og en annen variant. Jeg gikk Andrews renne som jeg syntes var overraskende enkel. Lene gikk også Andrews renne i et taulag før meg og kom på toppen før meg. Det ble ikke noen felles feiring på toppunktet. Vi hadde matpause og ventet på utsikten fra toppen som aldri kom, men været var greit nok til tross for skyene. 50 meters rapell ned igjen.

I den bratte snøbakken et stykke nede mot bandet holdt Lene og jeg baktroppen der vi gikk med ganske stødige skritt og en isøks til å redde oss inn i tilfelle utglidning. Fortroppen hadde det moro så lenge det varte med å skli på snøen på beina eller rumpa. Som det gjerne er på slike lange snøbakker var det mindre snødekning lenger nede og en av deltagerne kom opp i alt for høy fart, og fór utfor en skrent, til alt hell landet han på neste skrent uten å fyke helt ned i Midtmaradalen. Mange kom til for å hjelpe den forslåtte mannen og fikk han opp på en madrass fra hytta på bandet. Vi ventet på helikopter som skulle frakte ham til sykehus. Jeg hadde da kommet meg rolig ned til et sted under der han lå på madrassen da et steinras med en stor stein på bortimot en meter i diameter samt 10-30 steiner i 1-10 kilos klassen suste ned mot ulykkesstedet hvor det befant seg 4-5 mennesker. Til alt hell var det bare én stein som traff madrassen, og ingen mennesker truffet. Jeg stod på nesten 100 meters avstand og måtte snu meg vekk, for det der trodde jeg kom til å bli en blodig affære med knuste legemsdeler og masse blod.

Helikopteret kom etter hvert og fikk transportert den skadede til sykehus. Var snakk om hjernerystelse og kompresjonsbrudd i ryggen fikk vi vite da han kom innom Turtagrø etter å ha blitt utskrevet fra sykehus noen dager senere. Var fint å få se ham.

Jeg har vært på en del fjell etter Storen også, men de aller heftigste toppene har fått stå i fred fra meg. Trodde jo Storen skulle bli starten på litt mer alpin klatring, men tror ulykken dempet den interessen noe.