Kyrkja (toppen ikke nådd) (29.07.2017)
| Sluttsted | Leirvassbu (1414moh) |
|---|---|
| Turtype | Fjelltur |
| Turlengde | 4t 17min |
| Distanse | 8,3km |
| Høydemeter | 477m |
| GPS |
|
Toppen som fikk stå i fred
Deler av årets ferie ble tilbrakt i Jotunheimen, og målet var å plukke noen 2000-meters topper og drepe beina totalt. Etter 7 timers kjøretur, som ble noen flere timer pga x antall stopp på bruktbutikker underveis og litt shopping, var vi framme på Leirvassbu. Leirvassbu er for meg et av de vakreste stedene på denne jord. Midt i hjertet av Jotunheimen omgitt av høye, ville fjell på alle kanter, ligger drømmestedet, og mitt første møte med herlige Jotunheimen. Hele stedet med stemning, verdens koseligste vertskap, betjening og super mat er helt fantastisk og absolutt verdt et besøk eller ti i løpet av livet! ;)
Første topp på lista i år var Kyrkja. Taxitheo (Rune Theodorsen) var, om mulig, enda mer fast bestemt enn meg på at i år skulle jeg klare å komme meg til topps på dette fjellet! Vi startet lystig lørdag morgen etter å ha inntatt en solid frokost, og et par bøtter kaffe. Det var stille og rolig på denne tiden, og ikke altfor mye folk. Kyrkja lå der stille og rolig under skydekket og glimtvis badet i sol.
Turen startet greit, i helt ok terreng. På veien møtte vi på et par lemmen, noe jeg sjelden har sett, så det var litt gøy! De løp raskt i ura, så var ikke mulig å få tirret de for å se om de faktisk sprenger når de blir sinte ;) Tidvis var det noe bratt, og som vanlig mye steinur, men toppen kom stadig nærmere.
Etter et ganske så flatt parti, var tid for å begynne på den virkelige bratte delen av turen og siste stykket opp til Kyrkja. Starta med lystig mot i svært bratt steinur, og gikk kjempegreit til å begynne med. Plutselig sa det bare stopp i huet mitt. Hva det var som utløste det, aner jeg egentlig ikke, men jeg snudde meg, kikka bakover og fikk kvalmefornemmelser. Dette til og med før første partiet som er betegnet som noe luftig. Tankene tok overhånd, og jeg innså rimelig kjapt at dette ikke kom til å gå helt etter planen. Satte meg ned og jobbet litt med hue og tanker, uten nevneverdig stort hell, og bestemte meg raskt for at her var det bare å snu, og innse at Kyrkja ikke er helt skapt for meg og høydeskrekken min. :( Bestemte meg for å gå ned igjen til Leirvassbu, mens Rune klatret seg videre til toppen.
Kom meg vel ned fra steinura, og ned til det flate partiet. Ble stående å prate med en mann der som også hadde bestemt meg for å snu, mens jeg kikka oppover og så på Rune som sakte, men sikkert nærmet seg toppen. Tok følge med han andre som også snudde og fikk en kjempekoselig tur nedover. Eneste minuset var alle folka vi møtte på vei oppover som ivrig spurte om vi hadde vært oppe og hvordan toppen var. Like nedtur hver gang å måtte svare at jeg hadde snudd! Traff på en som mente at har man høydeskrekk, så er IKKE Kyrkja toppen å gå på, noe som lettet litt på humøret mitt ;)
Men selv om ikke jeg kom meg til topps, så kom kamera mitt seg til topps, og jeg fant masse fine bilder fra toppen når Rune kom ned igjen <3
Til tross for stor skuffelse over meg selv, nok en gang, må jeg si at det ble faktisk en kjempefin tur selv om toppen fortsatt står uberørt av mine bein. Deilig tur i fint vær, så angrer absolutt ikke på forsøket! Var dessverre ikke tøffere denne gang, og jeg skal heller ikke påstå at jeg blir tøffere i nær framtid heller, så har en mistanke om at Kyrkja kommer til å stå som toppen jeg aldri klarte. Heldigvis er det flere fjell å ta av i Jotunheimen ;)
Kommentarer