Omsdalsåsen (07.01.2017)

Omsdalsåsen med rundtur

Nytt år, nye toppmuligheter! Starten på året bestod av en uke med sykdom her i huset, noe som medførte stor rastløshet, og grettent humør på grunn av mangel på turer. Lykken var derfor stor når man endelig kom seg ut på tur! Siden målet med 100 turer til Fjerdingen innen 2017 startet, ble Porsgrunnstoppene satt litt på vent, men nå fikk jeg endelig overtalt Rune (Taxitheo) til å bli med meg på en, og formen var sånn noenlunde, så da ble det Omsdalsåsen.

For en gangs skyld så var det jeg som skulle kjøre, så plukka opp Rune på veien. Må bare tilføye at jeg kjører en 99 mod Opel ved navn Leif, og som sikkert kunne hatt bedre vintersko, mens Rune har en sånn der tøffing som drar på alle 4 hjula og er av adskillig nyere modell! For å si det sånn, så blir det den neste gang vi skal på skauveier med tjukk is! Det gikk bra ganske lenge, så kom det en liten bakke rundt en sving, og det gikk neeeeeesten helt opp. Bare et par veldig slake meter gjenstod før toppen av bakken hadde vært nådd, men da nektet Leif å være med på moroa lenger :( Så der stod vi da, jeg med en smule panikk, for er det noe jeg misliker sterkt, så er det å kjøre i grøfta på vinterføre! Rune stakkar prøvde å dytte, mens jeg prøvde å kjøre, men neida... Heldigvis så kom det to reddende engler, som tydeligvis bodde i nærmeste hus, som bidro til dytting! Leif muggra litt, men til slutt ble vi enige om at det var bedre å komme seg til topps. Når vi skulle kjøre ned igjen, hadde en av disse snille menneskene strødd, ja nærmest gruset veien i mellomtiden. Antageligvis ønsket de vel å unngå redningsaksjon, men må bare rette en stor takk for dyttinga og all grusen!

Av en eller annen grunn, så var det visst jeg som var kartleser idag også... Prøvde meg på at det kanskje ikke var så lurt, men hjalp ikke. Tradisjonen tro, så gikk det helt strålende til å begynne med, for der var det en slags sti/vei. Bestemte oss for å gå rundtur, og det gikk jo som det måtte gå det. Vei/sti tok slutt, og villmarka begynte! Da ble det jo som vanlig, med å gå rett fram uansett hva man støter på da. Fant noen dyrespor som så ut til å være smarte å følge, så da ble det sånn da. Gikk egentlig rimelig uproblematisk, men tror at årets mål skal være et kurs i bruk av kart! Traff på en ugle, noe jeg aldri har sett før i mitt liv. I tillegg så vi både elgespor og rimelig fersk elgedritt, men elgen var visst forduftet.

Ble litt aking på rompa ned en svært bratt bakke, og krabbing opp en bratt bakke på andre sida, men toppen ble nådd rimelig greit, og nok en Porsgrunnstopp kunne krysses av på min liste. Vi tok også med oss den søndre toppen med varden, noe som ga en fantastisk utsikt og vi fikk med oss en nydelig solnedgang.

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg

© Cathrine Nyberg