Drømmedag over Austabotntraversen (21.07.2018)  

Startet fra Berdalsbandet kl 06. Var svært trøtt etter kun fire timer på øyet denne natten. Da jeg i tillegg hadde en hel uke med søvnunderskudd fra før, følte jeg meg ikke helt i topp slag. Været var gråere enn meldt, men jeg hadde et håp om oppklarning utover dagen. Motivasjonen for turen videre var semigod og jeg håpet veldig på å kvikne til etter hvert. Karen var min turpartner i dag og vi ruslet rolig gjennom vetle austanbotnen og bortover mot den lange ura til sørtoppene.

Vi beveget oss inn i skyene og det ble en grå affære oppover brattura. Da vi nesten var oppe på Austabotntind S2, passerte vi skyene og kom opp til et fantastisk skue. Alle Hurrunganes topper badet i sol mens gråværet lå tykt under oss, HERLIG!

Kroppen og humøret hadde kviknet til for fullt og nå var det bare å ta fatt på de artige utfordringene som lå framfor oss. Sikret Karen forbi de to utsatte passasjene opp til toppen av S2. Herfra gikk vi løpende bort og opp til toppen av pinakkelen. Rapellerte oss ned og startet kryssingen av det berømte svaet. Fascinerende hvor eksponert dette svaet er. Gikk en taulengde over her før vi la tauet i sekken og kløyv enkelt til toppen.

Herfra var det grei skuring et godt stykke før ryggen ble såpass smal at vi tok fram tauet og gikk videre på løpende sikringer. Da vi sto i bunnen av den bratte sørryggen, var det på tide å finne fram klatreskoa. Klatret direktevarianten og den bød på to lange og fine taulengder (4+) til toppryggen.

Ruslet det siste stykket bort til toppen som vi nådde kl 13. Skydekket hadde blitt høyere og det var helt tett tåke. Satt en time og koste oss mens vi ventet på bedre vær. Og oppklarning fikk vi! Tåka forsvant og vi kunne nyte den storslåtte utsikten fra Store Austabotntiden.

Returen gikk ut normalveien og vi møtte flere taulag som var på vei opp. Nede i bilen igjen kl 18.00 og 12 timer på tur. Kjørte rett videre til Gjendesheim da vi skulle ta første båt til Gjendebu dagen etter.