Steinflytinden og Høgdebrotet (01.08.2024)
| Start point | Heimdalsmunnen (1,231m) |
|---|---|
| Endpoint | Heimdalsmunnen (1,231m) |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 11h 10min |
| Distance | 20.5km |
| Vertical meters | 1,446m |
| GPS |
|
| Ascents | Sør for Steinflybrean (1,952m) | 01.08.2024 11:17 |
|---|---|---|
| Steinflytinden (2,318m) | 01.08.2024 13:24 | |
| Tjønnholstinden NØ (2,180m) | 01.08.2024 14:13 | |
| Høgdebrotet Nordvest (2,215m) | 01.08.2024 14:44 | |
| Høgdebrotet (2,226m) | 01.08.2024 14:54 |
| Start date | 01.08.2024 07:17 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 01.08.2024 18:28 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 11h 10min |
| Moving Time | 8h 21min |
| Stopped Time | 2h 48min |
| Overall Average | 1.8km/h |
| Moving Average | 2.5km/h |
| Distance | 20.5km |
| Vertical meters | 1,445m |
Jeg hadde en tur til Tjønnholstinden den 21. august 2021, men etter en litt famøs «inngang» til Tjønnholsoksle, der jeg sto fast i bratta, så orket jeg ikke prøve meg på de to andre toppene her oppe.
I dag hadde jeg som mål å nå Steinflytinden som jo ser høyest ut av toppene her, når man ser fra veien, ned fra Valdresflya.
Bilen ble parkert der jeg pleier, når jeg går på tur innover dette området, litt ovenfor Heimdalsmunnen. Over mot Raudhamran var det nå ganske raskt å gå (til å være meg) da det var merket opp og stiet opp til «Fjellstafetten». Da ble det bare å følge stien og ingen særlig tanker rundt om jeg skulle gå her eller der.
Ned mot Leirungsåe og inn i flotte Leirungsdalen gikk det ganske radig og elva ble krysset med «billig crocs» som jeg hadde i sekken. Gikk over ved sandbankene og vannet var omtrent opp til knærne. Men med buksa godt brettet opp, så gikk det fint. Oppover lia valgte jeg en litt «buet» rute ved å følge terrenget så godt det lot seg gjøre. På vei oppover møtte jeg både sau og rein, blant annet en liten flokk med rein som lå og chillet på snøen.
Jeg kom så rett på en morenekant med mye løs stein – rett før punktet merket som «Sør for Steinflybrean» - og det var litt knotete å finne en OK passasje opp der. Oppe ved «merket» kjente jeg meg godt igjen fra turen i 2021. Viktig å ikke miste noe her for da forsvinner det dypt ned i hullene mellom megablokkene av stein som ligger der. I 2021 trynet jeg skikkelig rundt merket og slo både meg selv og GPS’en ganske heavy, i et uoppmerksomt øyeblikk. I dag var jeg veldig konsentrert på hvor jeg satte ned beina.
Derfra fulgte jeg morenen mellom bredelene et godt stykke før jeg fulgte et tråkk over mot slutten. Nå var det lett gange opp til der tindene virkelig skyter i været.
Jeg fulgte så varder oppover, de lå akkurat i den retningen jeg syntes var naturlig å gå. Hele veien gikk jeg å vurderte hvor det ville være enklest/minst kronglete å treffe inn på Steinflytinden. Jeg så en fjellsprekk som så OK ut, men da jeg kom dit, var jeg ikke høy nok til å komme meg inn på startpunktet. Måtte så gå litt ned igjen og fant derfra en mye enklere inngang. Ganske høy oppe var det et nytt tråkk og der så det fint ut. Akkurat der så jeg plutselig to damer, 20 meter nedenfor meg. Så var det ikke bare stemmene i eget hode jeg hadde hørt i dag, for jeg syntes jeg hørte stemmer flere ganger på vei opp.
Vel oppe på «platået» satte jeg meg ned og straks kom de to damene også. Hyggelige sådann. De hadde «funnet» hverandre på tur og slått følge. Mye sprekere og raskere enn meg. Toppunktet på Steinflytinden ligger jo på en liten «vorte» og begge damene klatret opp der. Den ligger vel ca 3 meter høyere enn platået. Med min høydeskrekk var det lite fristende. Men før jeg gikk så klarte jeg dog å stå såpass høyt at jeg klarte å ta på den lille varden der oppe. Mer enn det syntes jeg ble for skummelt. De to damene gikk videre etter at jeg tipset om at det fra Tjønnholstinden er ganske lettgått ned over Tjønnholsokslet. Tror det var de to jeg så fra merket «Tjønnholstinden NØ», så jeg regner med de kom seg dit.
Selv valgte jeg å gå motsatt vei over Høgdebrotet, som da fikk sitt besøk nr 3 fra undertegnende. Sist besøkt for 6 års siden og nå også innom «baktoppen» som synes så godt fra hytta jeg leier i Sjodalen. Der traff jeg et veldig hyggelig ektepar som hadde gått fra telt camp i Leirungsdalen.
Nedover fulgte jeg den vardede merkingen, omtrent ned til Steinflybrean, der jeg tok av i retning mot Raudhamran. Ned mot Leiringsdalen valgte jeg nok en litt mer knotete ferd enn på vei opp, da jeg fulgte høydedraget.
Møtte noen svensker som skulle til Høgdebrotet, litt før den siste nedstigningen. Da var klokka nesten 16.30. Første mann hadde med kamera og en liten sekk og han spurte om jeg anbefalte å gå opp for å se, hvilket jeg svarte ja på. Men når jeg så de tre andre som kom, et stykke etter (og som var lenger bort så jeg ikke fikk snakket med) så ble jeg litt betenkt over at de kanskje burde hatt med noe proviant og drikke… De tre andre hadde ingen ting med seg. De var dog unge og spreke, men jeg lurer på om de faktisk gikk til topps.
Nede i Leirungsdalen krysset jeg elva på samme sted. Gikk så ca 100 meter, før jeg merket at capsen ikke var på hodet. La fra meg sekken og løp bort til stedet der jeg skiftet skoene, bare for å se at capsen lå igjen på bredden på andre siden. Så var det å gå for å hente sekken med «crocsene» og passere elva to ganger til. Er man vimsete så er man vimsete og jeg hadde ikke lyst til å ofre capsen heller.
Resten av turen gikk kjappt i samme merkede spor – «Fjellstafetten».
Hele dagen var det tilnærmet vindstille og strålende sol. For en flott dag.
User comments