Skitur til Myrseter (02.02.2014)  

På tur med en av guttungene, denne søndagen. Stod opp litt sent, og var litt bekymret over været. Regn og tåke, la litt demper på entusiasmen. Bestemte oss likevel for å friste lykken...

Dagens mål var Myrseter, hvilket er ganske ambisiøst for denne gutten. Tvillingbroren har ofte mer trøkk og ork, men i dag ville jeg teste han likevel. Vi kjørte til By og fikk parkering ganske nærme. Gikk på beina opp til jordet og la i vei.

Underveis hadde vi mye vær. Sludd på det verste, lavende snøflak på det beste. Vi hadde vindstille og vi hadde hvirvelvind. Jeg sjekket GPS'en men så at noe hadde gått feil i innstillingene, fordi "Myrseter" ikke var å finne på geocachelisten. I tillegg var kartet forsvunnet. Da vi kom til krysset inn mot Greinehytta så valgte vi å gå den løypa mot det jeg mente var riktig vei. Litt opp i bakken der stoppet jeg og sjekket minnekortet på GPS'en. Det var løst, så jeg fikk satt det på plass og kartet var tilbake. Geocachen "Myrseter" var dog fortsatt borte. Det kunne jeg fikse når jeg kom fram, tenkte jeg. Da kunne jeg jo bare sjekke med mobilen...

Løypa, som ikke gikk langs elva, var kun kjørt av løypemaskin og ingen andre hadde gått her før, etter det. Ganske kontrastfylt i forhold til den folksomme løype langs elva. Men vi hadde en veldig fin far-sønn-natur tid. Guttungen kom med ytringer som, "jeg elsker å gå på ski med deg", hvilket varmer et farshjerte. Etterhvert kom vi ned igjen på andre siden og inn på hovedløypa igjen.

Selv om kartet mitt ikke viste "Myrseter" så jeg at det var en hyttesamling, der den ene het "Myrehytta". Jeg tenkte derfor at det var stedet og at jeg ville kjenne igjen den røde T'en til Turistforeningen, når vi kom fram.

"Myrehytta" var noe annet, og jeg startet å tvile litt. Så imidlertid en hytte med trillesti i nærheten, på kartet, noen hundre meter lenger framme. Erindret at det var trillesti mellom Myrseter og vannene på andre siden, etter en sykkeltur jeg har hatt tidligere, og jeg var optimistisk.

Jeg ble ikke skuffet. Da jeg så hytta fra løypa, kjente jeg den igjen fra bildet på cachesiden. Guttungen ble veldig glad og vi gikk opp til hytta, for å spise mat og drikke kakao. Vi satte oss på terrassen og fant fram fra sekken. Jeg fant fram telefonen, for å finne koordinater, men ble skuffet. Her var det jo ikke noe mobilnett...

Etter mye om og men klarte jeg likevel å finne denne geocachen!

Fornøyde gikk vi tilbake til hytta og drakk opp resten av kakaoen. Guttungen fikk testet en liten hoppbakke, som var laget ved hytta, og vi kunne returnere mot bilen. Han ville gå over-knausen-løypa tilbake også, og ikke langs elva, så vi fikk en ny tur alene i skogen mot Greinehytta.

Den siste kilometeren mot bilen så var 8-åringen veldig sliten, så det gikk smått, men det ble 26 km på så vidt over 4 timer (inklusive matpause) - så vi var veldig fornøyde.

PS! GPS'en var helt tullete denne dagen for den la ikke igjen noe spor heller...

© Jarle Flaglien