Besshøe og Besseggen med gutta krutt (12.07.2017)  

Starttidspunkt	12.07.2017 08:18 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	12.07.2017 20:02 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	11t 45min
Bevegelsestid	9t 26min
Pausetid	2t 18min
Snittfart totalt	2,1km/t
Snittfart bevegelsestid	2,6km/t
Distanse	24,4km
Høydemeter	2131m

Denne dagen skulle vi gå en skikkelig fjelltur, gutta på 12 år (tvillinger) og jeg. Jeg gikk over Besshøe og ned over Besseggen i fjor – og tenkte at denne turen burde være mulig å gå med gutta. De er ivrige i fotballen og i ganske bra form.

Startet fra Bessheim klokka 08:20 og gikk langs Bessa i grått vær med småregn. Gutta var ved friskt mot og etter hvert kunne vi skimte Besshøe i lavt skydekke. Da hadde vi gått i en snau time og farten var bra. Oppe ved Bessvatnet kunne jeg peke på stedet der vi skulle gå opp fjellet, og selv om det ikke ser så langt ut kunne jeg opplyse om at det var 4 kilometer å gå. Langs Bessvatnet så vi en stor reinsdyrflokk, som var første gang for gutta.

Klokken 10:30 var vi borte ved Grotåe og før vi startet på oppstigningen tok vi oss en matbit, mens vi så bort på Bandet ved Besseggen. Herfra stiger det ganske kjappt og første knaus ble besteget klokka 11:00. Da får man første glimt av utsikt utover Bessvatnet, ganske så flott.

Så kommer det mer stigning og den er ganske heftig, men fortsatt var gutta i farta. Dog merket jeg nå at en av de dro klart i fra han andre. Det er klart mer trøkk i midtstopperen enn keeperen til Haslum G05! Da klokka var 12:30 så flatet det litt mer ut og vi kunne se snøføyka blåse fra breen og over mot Bessvatnet. Her oppe var det kommet en del snø det siste døgnet og det ble tyngre å gå, selv om det flatet ut. Jeg gikk bakerst sammen med keeperen og stadig måtte midtstopperen vente. De oransje hettene på jakkene gjorde at jeg kunne se han på lang avstand hele veien.

Etter Brue stiger det litt mer igjen, men da er det ikke lange veien, og da jeg ankom toppen klokka 13:15 så var gutta allerede der. Sistemann fikk skikkelig fart på seg den siste strekningen.

Det blåste og føyket og utsikten var dårlig. Vi frøs og tenkte vi måtte finne oss et sted i le for å spise litt. Plutselig klarnet det opp, og i noen minutter ble det fantastisk utsikt til alle kanter. Gutta tittet ned på Russvatnet og over til Surtingssue og vi kunne se helt til Bitihorn og ned i Sjodalen. Men omtrent like fort som den ble fint, skyet det igjen over og utsikten ble borte.

Vi fant oss en steinrøys i le for vinden og spiste raskt, for det var kaldt. Så gikk vi nedover mot Besseggen. Da jeg gikk i fjor var det tett tåke og jeg gikk sikk-sakk for å forsere knauser på vei ned. Nå prøvde vi å finne en smartere vei og den gikk litt lengre mot øst. Der fant vi en av de store rennene, som synes på avstand og til guttas store glede kunne vi skli på beina ned (se video), mens snøen lavet ned. Fantastisk skue med Båndet i bakgrunn.

I bunnen av renna gikk vi rett på et stup, så vi måtte gå vestover – og etter hvert klyve ned det siste stykket til Bessvatnet. Her nede merket jeg at keeperen var skikkelig sliten. Vi diskuterte kjappt om vi skulle gå over Besseggen eller tilbake langs Bessvatnet, men konklusjonen ble det først. Etter noe press fra midtstopperen riktig nok.

Ny liten spisepause på Bandet, før vi startet klyvingen. Nå var klokka 16:15 og vi hadde gått i nesten 8 timer. Det var ikke rart at gutta var slitne. Bare ned fra toppen hadde vi brukt ca 2,5 timer!

Pausen ble lang for nå var det litt varmere også, og 16:35 startet vi på veien opp Besseggen. Det blåste helt forferdelig og rett etter første kneika møtte vi folk som hadde snudd. De syntes det var for skummelt å gå opp fordi vinden rett og slett dro tak i de. Jeg – som har høydeskrekk, måtte spørre gutta om de virkelig ville dette. Det ville de, selv om keeperen også viste seg å ha skikkelig høydeskrekk. Men vi skred til verket og klokka 17:15 var vi på toppen av Besseggen. Her var masse folk og mange med altfor lite klær. Selv var jeg utslitt etter å ha krabbet opp mye av eggen, fordi jeg kjente at vinden dro tak i sekken. Ikke særlig til pass var jeg heller… Midtstopperen var uredd og rask opp eggen, mens han andre var redd og treg. Men jeg hadde nok med meg selv og det verste jeg kunne gjøre var jo å snu meg å se han, som selv var redd, med stup på begge sider. Han tror nok at han var mer redd enn meg, men jeg var garantert mest redd!

Men fra toppen av eggen så er det jo ganske tregt langs Veslfjellet. Det syntes også gutta. Høydepunktet er likevel den store varden som vi var ved ca klokka 18:00. Men derfra og tilbake gikk det usigelig tregt, spesielt med keeperen. Han hadde vondt overalt og klaget for hver meter vi gikk. Det var en skikkelig tålmodighetsprøve også for meg, som prøvde både «good cop» og «bad cop» som motivasjon, men ikke noe hjalp. Heller ikke at han ene gikk raskt og lurte på om vi ikke kunne forte oss litt.

Da vi kom til Bessvatnet, omsider så fikk han ene lov til å gå alene til bilen, så slapp han å vente underveis. Vi så han ble mindre og mindre foran oss til han forsvant nede i lia. Da jeg og sistemann kom til bilen så var klokka 20:00. Ikke mindre enn nesten 12 timer på tur var tilbakelagt. Dvs førstemann hadde ventet i 20 minutter, før vi to siste kom til bilen.

Så hadde jeg tatt i litt for mye, også denne gangen – for min troverdighet rundt en «grei tur» forsvant denne dagen…

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

Video fra da vi skled ned i renna mot "avgrunnen":

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien