Soloppgang på Oppkuven (20.03.2016)
| Tourcharakter | Langlauf |
|---|---|
| Tourlänge | 5h 30min |
| Entfernung | 29,1km |
| Höhenmeter | 864m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Oppkuven (704m) | 20.03.2016 06:23 |
|---|---|---|
| Besuche anderer PBE | Skansebakken (187m) | 20.03.2016 04:09 |
| Smedmyrkoia (315m) | 20.03.2016 04:09 |
Målet var å nå tårnet ved soloppgang 06:18. Kunne jeg klare det? Turen ble minnerik...
Hadde bestemt meg for solppgangstur i løpet av Påsken og med ny geocache på Oppkuven i februar, så seilte den opp som favoritt. Værmeldingen så ut til å være sikrest i dag så jeg la meg klokka ni i går kveld for å stå opp tidsnok.
Jeg hadde hentet inn tidsestimat fra noen andres tur, som brukte 2,5 time inkludert rast - på vei opp. Min antakelse var da å klare det på 2 timer, uten rast. Klokka ringte 03:30 og målet var å være ute av huset 03:45. Klær, mat, drikke og ski var gjort klar i går så det var i grunn bare å pusse tenner og spise litt mens jeg kledde på meg. Surret litt likevel og var ute av huset først klokka 03:50. Minus 5 minutter altså.
På Skansebakken var det kun to biler fra før så parkering var enkel. Dog ble jeg litt usikker på hvor jeg skulle gå ut fra og surret bort nye minutter før jeg kom meg på rett vei, mot broen over Heggelielva. Da var klokka 04:25, 10 minutter etter skjemaet. Kunne dette gå?
Derfra startet slitet. Jeg var optimistisk med skiene med feller, men løypa var særdeles isete. Den fremsto som en ren avstøpning av siste mann ut i går, da det var bløtt. Sporene etter personen som hadde skøytet på tvers av diagonalsporene når det var bløtt var nå som isete små bommer i sporet. Opp fra Smedmyrkoia var det delvis blå is og jeg hadde virkelig lite feste. Så selv om jeg tenkte meg uten pause, så ble det flere mindre pauser oppover. Glipptakene tappet meg for krefter.
Ved Lysedammene lå jeg likevel rimelig bra an mot skjemaet med ETA på 06:16, men etter koia hadde jeg en ETA på 07:24, altså en time forsinket. Hvor tregt kan det gå, liksom? Når jeg endelig kom meg opp og inn Kuveien langs Kjagdalen så ble det straks bedre og jeg hadde ETA nede i 06:10. Nå visste jeg at jeg jo ikke akkurat skulle gå luftlinje til Oppkuven når jeg kom til vannet, så jeg var ganske skeptisk...og mer og mer sliten.
Ned mot vannet gikk det radig og jeg kom meg etterhvert inn på scooterløypa over vannet. Det var masse is etter overvann i løypa så jeg gikk for det meste på skaren. Oppover lia skjønte jeg at dette ble veldig utfordrende. Smalt spor og knallhardt føre gjorde at det var vanskelig å forsere. De som var her dagen før hadde tatt av skia og gikk på beina, men jeg ville prøve å bruke skiene så lenge som mulig. Det ble mye banning på vei oppover, men jeg beholdt skiene helt til den aller siste kneika opp til tårnet. Der tok jeg beina fatt.
Jeg føk opp i tårnet og så at GPS'en viste 06:23, 8 minutter for seint egentlig. Nå var det skyer i horisonten i øst - så jeg hadde uansett ikke sett selve soloppgangen. Men det var flott å se solen stige og kaste lys over fjellene i det fjerne. Først Skrim og Gaustadtoppen, så Norefjell og etterhvert også Vikerfjell.
Bilder ble tatt før helten fikk i seg litt mat og drikke. Det var veldig forblåst, så jeg valgte å ikke bli for lenge. Jeg kjente at jeg ble kald.
Veien ned gikk litt med ski og litt på beina. To ganger havnet jeg på ratata også. Først uten ski da jeg slo albuen rett i en liten knaus og så med ski da begge skiene plutselig ville til himmels.
Med så isete løyper burde jeg vel ha vært klokere i neste valg, men neida...
Jeg bestemte meg for å ta av mot Heggelivanna når jeg var ferdig med Kuveien og så inn mot Otertjerna i scooterkjørt spor. Kanskje det var bedre der?
Det startet forsåvidt helt greit, men når jeg kom opp i høyden og så skulle nedover igjen ble det helt håpløst. Glaserte og isete spor som var humpete og preget av forrige skiløper, en skiløper som gikk når det var bløtt. Sporene var for smale til å ploge i og jeg som normalt er rimelig gal i neddoverbakkene ble skikkelig reservert. Jeg måtte gå neddover i stedet for å skli så det tok forferdelig lang tid.
Jeg gledet meg til å komme til veien som går ned mot Lysedammen, men også det var en skuffelse. Den var, om mulig, enda mer glasert og hard. Selv ikke elgen hadde gått gjennom islaget i veien. Så hardt var det at det var umulig å ploge. Hadde jeg hatt fjellski med stålkant kunne det ha gått. Ikke hjalp det at fredagens kollegafotball på Hundsund hadde bidratt med sår akilles på høyre fot og skadet brusk i hælen på venstre fot.
En fantastisk soloppgang på Oppkuven denne morgenen, men til og fra var ikke så fantastisk.
| Startzeitpunkt | 20.03.2016 04:09 (UTC+01:00) |
| Endzeitpunkt | 20.03.2016 09:39 (UTC+01:00) |
| Gesamtzeit | 5h 30min |
| Zeit in Bewegung | 5h 01min |
| Pausenzeit | 0h 29min |
| Gesamtschnitt | 5,3km/h |
| Bewegungsschnitt | 5,8km/h |
| Entfernung | 29,1km |
| Höhenmeter | 864m |
Benutzerkommentare