Besstronde til Sikkilsdalshøe (02.09.2017)  

Dette var dag 3 på min vandringsferie i Jotunheimen. Jeg var usikker på om jeg hadde sprut igjen i beina til denne dagen, etter to ganske lange turer, de to påfølgende dagene. 55 kilometer og nesten 1900 høydemeter i beina gjorde dem ganske tunge.

Men jeg var motivert for denne turen, som skulle være en tur – uten bruk av annen transporthjelp enn, nettopp beina. Så jeg la i vei fra hytta ved Øvre Gålhaugen ca klokka 10:15, uten noe stress på morran. Sola skinte, det var vindstille og ganske varmt med klærne jeg hadde valgt. Dog var det en del mørke skyer på flere kanter rundt meg.

Først gikk jeg innimellom berg og naust og kom meg inn på Grindingsdalsveien. Derfra mot Grasvikje og rundt inngjerdingen langsmed strømkablene som henger der. Det var delvis sti, som etter hvert gikk over i dyretråkk, som igjen gikk over i myr og småskog. Målet var å gå så rett linje som mulig, mellom Svartberget og Gauthaugen.

© Jarle Flaglien

Oppover lia var det ganske heavy å gå, for det var glatt og jeg hadde blitt ganske våt på buksa da jeg bushet gjennom småskogen. Jeg prøvde å følge en av moreneryggene som går oppover fjellsiden, og det var nok lurt. Der var det tidvis bedre feste, og ikke så mykt å gå som mellom de, eller langs bekkene. Det ble noen pauser på vei opp fordi jeg hadde så lite sprut i beina. Motivasjonen var enkel å få likevel, for hver gang jeg snudde meg, så fikk jeg flottere og flottere utsikt mot Nubbene, som jeg hadde gått, dagen før.

© Jarle Flaglien

Etter hvert fikk jeg karret meg opp lia, og landskapet flatet litt mer ut. Jeg vil tro det finnes vanskeligere perioder å gå her enn da jeg gjorde, for lite nedbør, den siste tiden, gjorde at det nok var mye mindre vått og myrete, enn hva det nok ofte er. Jeg fant en stor stein, på andre siden av «vidden» som peilepunkt og gikk så rett jeg klarte mot den. I etterkant ser jeg at jeg var ganske flink til å følge kompasskursen både på vei oppover og på vei nedover, selv om jeg nedover nok var enda mer kynisk på retningen.

Når det igjen ble brattere kom jeg forbi peilemerket mitt, og måtte finne nye steiner opp gjennom lia. Midt i bratta, da jeg sto og hvilte litt så jeg en stor flokk med reinsdyr på vei ned fra toppen. Det var ganske kuult å se de, for det var siluettene jeg kunne se så klart, der de gikk. To ganger gikk jeg også rett på rypekull, og det er fascinerende hvor rolig de letter, når man kommer på de.

Da bratta igjen flatet mer ut, kunne jeg etter hvert se en varde i det fjerne. Framme ved den så jeg at det var her stien fra Maurvangen kom opp, og den fulgte jeg helt bort til selve Sikkilsdalshøa. Toppunktet så nærmest ut som en festning, men for en fantastisk utsikt det var. 360 grader og selv om Rondane lå i skyene denne dagen, så kunne jeg se alt annet. Ikke minst synes jeg det er vakkert inn mot Gjende.

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

Start date	02.09.2017 09:14 (UTC+01:00)
End date	02.09.2017 13:48 (UTC+01:00)
Total Time	4h 34min
Moving Time	3h 55min
Stopped Time	0h 39min
Overall Average	2.8km/h
Moving Average	3.3km/h
Distance	13.0km
Vertical meters	903m