Nubbetur (01.09.2017)
| Start point | Storkroken (1,221m) |
|---|---|
| Characteristic | Hike |
| Duration | 9h 00min |
| Distance | 22.0km |
| Vertical meters | 1,500m |
| GPS |
|
| Ascents | Austnubben (2,049m) | 01.09.2017 10:00 |
|---|---|---|
| Aust for Austnubben (2,020m) | 01.09.2017 10:08 | |
| Veslnubben (2,055m) | 01.09.2017 10:45 | |
| Stornubben (2,174m) | 01.09.2017 11:10 | |
| Austre Nautgardstinden (2,194m) | 01.09.2017 12:25 | |
| Nautgardstinden (2,258m) | 01.09.2017 13:05 | |
| Nautgardsoksle (2,089m) | 01.09.2017 13:45 |
Dette var dag 2 på min vandringsferie i Jotunheimen. Etter 36 kilometer og drøye 10 timer dagen før, så kjente jeg jo at beina hadde hatt bedre dager. Det strålende været som skulle være kunne heller ikke sies å være helt som varslet. Alle toppene lå inntyllet i skyer og tåke, da jeg parkerte ved Storkroken.
Det var dog ingen bønn, så jeg la i vei fra bilen klokka 07:40. Ingen problemer å krysse over og jeg hadde sporet til linntherese som veiviser. Litt eplekjekk gikk jeg på, og så etter hvert at jeg ikke hadde retningen. Jeg siktet på feil nivå, for jeg trodde jeg skulle litt opp og så rundt, men jeg skulle jo rett opp. Etter litt kom jeg meg på riktig kurs, og det ble en tøffere start enn jeg hadde tenkt meg. Så når innbytterpulsen hadde lagt seg var det egentlig ganske bra. Jeg hadde nå rett linje mot Austnubben, og selv om det var bratt, så var det helt greit å gå i steinlandskapet. Høydemeterne ble slukt, og selv med en del korte pauser, syntes jeg det gikk ganske raskt. Klokka 10:00 kom jeg til Aust Stornubben, i litt rufsete vær. Det snødde store filler og de la seg på bakken. På toppen var jeg ekstra oppmerksom på neste topp. Denne ble glemt bort av en kollega, i fjor – som stadig irriterer seg over at hun kunne glemme den bort. Hun kom andre veien, og jeg kan forstå at det skjedde, for den ser jo litt beskjeden ut fra Aust Stornubben. Jeg gikk dog rett ned dit og kom til det jeg vil kalle «Red Rock» for dette var en skikkelig rusten liten topp. Toppen nådde jeg 10:08. Været lettet litt, men ikke nok til at jeg kunne se noe særlig lenger enn til Hindflya.
Fra denne toppen gikk jeg rett linje mot Veslnubben, som også var en «Red Rock». Snøen smeltet og gjorde steinene glatte og litt skumle, men ikke opp til Veslnubben. Den røde sandsteinen var som å gå på sandpapir, og jeg hadde et feste jeg sikkert aldri kommer til å oppleve igjen. På vei opp viste sola seg, men kun for en stakket stund, for i det jeg kom til toppunktet klokka 10:45, så haglet det som bare det. Jeg gikk ned fra toppen for å komme opp selveste Stornubben.
Opp mot Stornubben gikk det litt smått for det var en voksen topp. Først der oppe skjønte jeg at det er denne man ser fra Hindseterkanten, og ikke Nautgardstinden, som ligger litt bak. Det var igjen litt glatt å gå oppover lia, men mest glatt var det på toppen. Det var såpass glatt at jeg delvis følte det uggent å bevege meg der oppe, for jeg fikk stadige glipptak med beina. Toppen ble nådd klokka 11:10, nå plutselig i strålende solskinn. Jeg valgte en annen rute ned enn veivalgssporet, og neppe det smarteste. På den annen side fant jeg noen plankebiter i ura på vei ned, som jeg brukte som sitteplass da jeg spiste lunsjen min. Der satt jeg i le for vinden som tok med seg uværet for en stakket stund. Midt i fjellsiden fant jeg meg altså en flott sitteplass med utsikt mot Nautgardstinden og Sjodalen. Begge viste seg nå fra sin beste side, og det var varmt lunt og godt.
Været var nå strålende og jeg hadde flott utsikt til alle kanter. Jeg gikk langs eggen og kjente litt på min høydeskrekk, blant annet da jeg måtte titte ned enkelte ganger, dumme meg. Etter hvert kom jeg meg til Austre Nautgardstinden, klokka 12:25. Punktet var ganske anonymt i forhold til Stornubben lenger sørtil tross for at denne faktisk er høyere. Jeg gledet meg til å starte oppstigningen på selveste Nautgardstinden, som delvis var ganske luftig. Men til tross for høydeskrekken klarte jeg å glede meg i denne ura. Det er viktig å bevare tunnelsyn når det trengs og nyte utsikten når man kan. Oppe på toppen kom jeg klokka 13:05 og det gledet meg at den var flatere enn hva jeg syntes det så ut som, på avstand. Jeg nøt utsikten og tok noen bilder, før jeg tittet «over» kanten mot Oksle, som en venn av meg hadde snakket om som veldig luftig. Igjen ble jeg glad da jeg så at dette var easy-peasy, og ikke skummelt. Det var bare å følge eggen videre ned for så å gå opp igjen mot Nautgardsoksle. På vei opp mot varden så jeg fire turgåere, men vi passerte nok ca 100 meter fra hverandre. Ingen andre mennesker ute denne dagen, i dette området.
Klokka 13:45 kom jeg til Nautgardsoksle. Derfra måtte jeg gjøre et valg. Enten gå ut på tuppen og ned den bratte ura, eller følge eggen så langt det var mulig og så gå ned i Veodalen. Jeg fikk det for meg at det siste var smartest, blant annet fordi steinene var så glatte på grunn av været. Nå kom dessuten uværet igjen og det kom mer snø og Nautgardstinden ble igjen innhyllet i skyer. Flaks for meg som hadde flott vær både der og på Stornubben.
Men jeg fulgte altså eggen, eller okslet, til dens slutt og gikk så ned mot Veodalen. I ettertid lurer jeg på om dette var mer kronglete enn å gå ned fra Nautgardsoksle. Det var neimen ikke så lett å komme ned. Gikk først greit i ura, men så kom jeg til snø. Den tenkte jeg først å skli på beina ned, men en litt bratt overgang skjulte hva som var nedenfor, så jeg vurderte det som utrygt. Derfor måtte jeg litt opp igjen og gå den sikreste veien rundt og ned, på steiner. Vel nede så jeg at det ville vært livsfarlig, om jeg hadde sklitt på snøen nedover. Den bratte overgangen jeg så fra oversiden, gikk over i et stup, som igjen endte i stein. Så puh…et riktig valg, altså.
Lite nedbør over lang tid gjorde at de, nok ellers så, vasstrukne områdene øverst i dalen, nå var ganske greie å gå i. Selv kulpene hadde tørket litt inn så jeg kunne gå på steinene langs bredden i stedet for å gå i mosen på siden. Det sparte jeg nok litt tid på.
Så gikk jeg de drøye 5 kilometerne i Veodalen så rett som mulig, mot bilen. Passerte enkelt en del bekker og så en masse reinsdyrgevirer på min ferd. Rett før klokka 15:30 kom jeg til bilen og var ganske sliten, etter dag to på tur. I dag ble det 22 kilometer og ca 1.500 høydemeter i følge GPS’en. Jeg hadde gått i snaut 9 timer og var veldig fornøyd.
En fantastisk flott tur var det!
| Start date | 01.09.2017 07:35 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 01.09.2017 16:30 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 8h 55min |
| Moving Time | 7h 59min |
| Stopped Time | 0h 55min |
| Overall Average | 2.5km/h |
| Moving Average | 2.8km/h |
| Distance | 22.3km |
| Vertical meters | 1,520m |
User comments