Store Dyrhaugstinden (17.10.2021)


Duration 8h 41min
Distance 11.3km
Vertical meters 1,246m
GPS
Ascents Nørdre Dyrhaugstinden (2,121m) 17.10.2021 14:05
Store Dyrhaugstinden (2,147m) 17.10.2021 14:57
Visits of other PBEs Dyrhaugsryggen (2,085m) 17.10.2021 13:33

Tja, hvor i alle dager skal man egentlig begynne? Dette var en planlagt tur, som ble til kaos tur, og endte opp som magisk tur :)
Broderen Øyvindbr (Øyvind Brekke) og jeg hadde egentlig bestemt oss for Juratinden i Møre & Romsdal, med Þróndeimr (Christian Nesset) som fører siden jeg ikke er så vant til å rusle på de spisse tinder.
Men så ble faren til Øyvind lagt inn på sykehus (det gikk heldigvis bra til slutt altså!), og vi to var plutselig redusert til en liten reddhare - men den lille reddharen var fast bestemt på tur! Dermed ble det nye avtaler og nye værvarsler... Christian og jeg ble enige om å ta turen på søndag, og lørdag morgen kjørte jeg avgårde i retning mot Åndalsnes. Kom ikke langt gitt, så ringte Christian og måtte endre turmålet pga skikkelig grisevær. Han foreslo Jotunheimen, og jeg kunne kjenne smilet mitt gå hele veien rundt - this is just perfect! Vi møttes i Lom på kvelden og ble enige om at Store Dyrhaugstind måtte da kunne bli aldeles helt perfekt (og det ble det!).
Tidlig opp søndag morgen, og med en riktig så god start (Christian drepte ikke ekornet!!!) lovte dette godt for dagen. Vi kjørte til Turtagrø (som nok ikke er min favorittspot i Jotunheimen, men det er en helt annen historie), og parkerte oppe ved demningen. Deretter bars det i rolig tempo oppover ura. Den var forbausende lettgått, men fint snølag mellom steinene. Dog glatt i enkelte partier, men greit nok.
Vi seg sakte oppover, og Christian fikk tatt en del fine bilder (jeg tok for det meste crappy bilder). Ved postkassa tok vi på seler, og deretter bars det over traversen den sist biten til toppen. Helt i starten fikk jeg litt hjertebank, og nei det var ikke pga Christian. Det kjentes litt utfordrende ut da jeg så bortover mot toppen, men underlig nok så forsvant all - okey, nesten all da - nervøsitet. Det var egentlig bare å ha det gøy og nyte også siste del av turen. Fint og trygt å Christian der, rolig og stødig som bare rakkeren loste han meg trygt over traversen. Plutselig var vi der!! Maks mestringsfølelse, iblandet ekstase over alle de vakre fjella som lå på rekke og rad rundt Store Dyrhaugstinden. Særlig Storen var det ekstra fantastisk å få et gjensyn med, og jeg sendte Ragnar en ekstra vennlig tanke.
Underlig nok så syntes jeg at turen ikke var så krevende, men samtidig er det ingen tvil om at jeg hadde aldri i verden surret meg utpå der alene!
....Og mens jeg stod der på toppen og mesket meg med all min mestringsfølelse, fant Christian at vi skulle ta veien ned opp over varden. Da ble jeg jaggu svett gitt, men det gikk det også - mestringsfølelsen kom tilbake og til nye høyder :) :)
Resten var bare hærlig, og plutselig var turen over.

PS! Turen endte også godt, fordi jeg drepte ikke reven på veien hjem om natta!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.