Urdalsnuten - på vei mot toppen (04.07.2021)
Vi stod tidlig opp, jeg sov forbausende godt i natt. Sist gang jeg lå i telt var faktisk også sammen med Øyvind da vi jaktet fylkestopper i Sør-Trøndelag (Storskrymenten). Da sov jeg ikke godt, frøs som ei bikkje og lå grusomt vondt. Men i Agder-fylkene var alt så meget bedre; fin nattetemperatur, nydelig liggeunderlag (Exped, som kostet skjorta i sin tid - men absolutt verdt hver krone for oss med kjipe rygger), og forbausende godt vær.
Etter kaffe og brødskive var vi klar til å forlate teltet, og begi oss oppover mot det store eventyret som lå foran oss; Urdalsnuten.
Det er noe eget med å bare vandre avgårde, ingen merket sti og ingen andre mennesker rundt oss - bare vandre avgårde i naturen. Vakkert.
Vi var forbausende heldige med været, stort sett mye sol på vei oppover mot Urdalsnuten. Krevende terreng fordi det gikk mye opp og ned, men foten min klarte seg ganske bra likevel. Den tunge slappheten og grublingen som har preget meg, slapp langsomt taket etterhvert som vi vandret avgårde i storslagen natur. Det eneste vi hørte og så var fjellryper, Lomvi, frosker, fossefall og bekker som klukket og sildret ivrig.
Etter litt kluss med mobilen, stoppet jeg appen. Derfor endte denne delen av turen "brått" midt ute i det blå, men jeg fikk logget meg på igjen - og vi fortsatte mot målet.
Benutzerkommentare