Fiskebekkhøgda, Bukkehøgda og Pipestein (29.11.2020)
Ascents | Fiskebekkhøgda (530m) | 29.11.2020 12:34 |
---|---|---|
Bukkehøgda (502m) | 29.11.2020 13:33 | |
Visits of other PBEs | Kronprinsens utsikt (395m) | 29.11.2020 11:06 |
Retthella veikryss (440m) | 29.11.2020 13:52 |
Kjørte opp Dronningveien mot Kleivstua (bompenger kr. 30 Vipps eller bankkort). Parkerte på p-plass rett ved Kronprinsens utsikt, der vegen går innover mot blant annet Retthellsetra. Gikk denne veien innover, som er stengt med låst bom, til blåmerket sti tok av inn mot Retthellsetra. Helt sydøst på setervollen ligger Olavsbrønnen, som etter sagnet ble til en gang kong Olav den Hellige skulle vanne hesten sin her. Kongen senket bare bøtta ned i fjellet og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det også merke etter bunnen av bøtta, eller etter hestehoven. Mange mener at vannet i denne brønnen aldri fryser.
Fulgte blåmerkene oppover setervollen til det nordvestre hjørnet av vollen, der vi gikk blåmerket sti nordover i retning Gyrihaugen. 400 meter nord for Lårviktjern gikk vi en sti til venstre over høyden og nedover mot stupkanten av Krokskogen for å ta en titt på Pipestein.
Her var det både Bedriftsidrettens 10 På Topp kasse og Skiforeningens Kjentmannspost.
Pipesteinen har av noen også blitt kalt for Gygersteinen, og har derfor blitt forvekslet med Gygra lenger sør. Den står i et skar i Krokskogstupet, lokalt kalt Pipeskaret, omtrent rett vest for Fiskebekkhøgda, og er den høyeste og mest alpine av steinsøylene under Krokskogstupet. Høyden anslås til 15-20 meter. I følge Skiforeningen ble den besteget for første gang og vardsatt av Kåre Haug den 1. mai 1993.
Dessverre lå tåka tjukk ute på Krokskogstupet, så utsikten var lik null. Et øyeblikk drev tåka litt bort og vi fikk et glimt av Pipesteinen under oss.
Gikk gjennom skogen tilbake til den blåmerka stien, som vi fulgte i noen hundre meter til i retning Gyrihaugen, før vi tok av mot høyre og rett opp lia til toppen av Fiskebekkhøgda. Oppe på toppen var det ganske åpent, men trolig null utsikt. Det var tjukk tåke rundt oss, men vi ante blå himmel over oss.
Hadde tatt ut et kartutsnitt fra MapAnt, så vi gikk i terrenget sydover mot Bukkehøgda. Etter hvert lettet tåka og Krokskogen viste seg fra sin mest idylliske side.
Orienterte oss greit frem til toppen av Bukkehøgda. Sola var fortsatt fremme og det var litt utsikt mot vest og sydvest.
Gikk ned fra Bukkehøgda mot vest, hvor vi kom inn på stier som vi fulgte ned til vegen vi hadde gått innover fra parkeringen. Gikk denne vegen tilbake til bilen.
Nina var med på denne fine barmarksturen på Krokskogen den nest siste dagen i november. Det var 5 kuldegrader, tåke og mye rim på trær og vegetasjon, det vil si eventyrstemning.
User comments