I telt på Tjugen Camping. En hyggelig plass. Så var det bare å gå. En litt grå dag, men akkurat høyt nok skydekke til at vi kunne se toppen vi skulle på. Et av Norges mest populære turmål. Men at det finnes menneskelige vesener som springer de 1800 høydemetrene opp på bare litt over timen, er for oss helt ufattelig. Men det er det altså folk som gjør i motbakkeløpet som arrangeres årlig. Vi var oppe på fire og en halv time, og godt fornøyd med det. Sikten nordover fra tårnet var ikke god, kaldt var det også, en ensom liten varmegrad og vind, så vi droppet den siste kilometeren til selve Skålatoppen. Det var nedoverturen som røynet mest på. Trond sine knær sa tydelig fra at dette var for mye.
Man er ikke mye i tvil om veien opp til Skåla sommerstid. Det er gjort et enormt arbeid, blant annet med arbeidskraft fra Nepal, for å steinsette stien. På den måten hindres erosjon og slitasjen som oppstår ved at stien hele tiden tar "nye løp". Trolig et fornuftig tiltak på slike ekstremt trafikerte ruter.
User comments