Rekognoseringstur rundt Ringstindene (13.07.2014)
| Start point | Ringsdalen (1,000m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 11h 51min |
| Distance | 20.3km |
| Vertical meters | 2,349m |
| GPS |
|
| Ascents | Lauvnostinden (1,970m) | 13.07.2014 |
|---|---|---|
| Midtre Ringstinden (2,025m) | 13.07.2014 | |
| Store Ringstinden (2,124m) | 13.07.2014 | |
| Nørdre Soleibotntinden (2,030m) | 13.07.2014 | |
| Soleibotntinden S3 (2,015m) | 13.07.2014 | |
| Store Soleibotntinden (2,083m) | 13.07.2014 | |
| Søre Soleibotntinden (2,049m) | 13.07.2014 | |
| Sørøst for Store Soleibotntinden (2,020m) | 13.07.2014 | |
| Stølsmaradalstinden (2,026m) | 13.07.2014 |
Våknet til en strålende morgen i bilen i en parkeringslomme langs Tindevegen. Det varme og fine været som herjer om dagen gjør at det nesten ikke er mulig å sove utendørs lenger enn til kl. 6-7 da det rett og slett blir for varmt. Hadde i utgangspunktet tenkt å ta en hviledag i dag da min turpartner for de neste dagene, Endre, ikke ankom Turtagrø før etter kl. 10.00. Nei, det blir for dumt å ta det med ro på en slik fantastisk dag. Jeg sendte Endre en sms og sa at vi kjører på en rekognoseringstur (mtp Hurrungane 2k-maraton senere i sommer) til Stølsmaradalstinden, Ringstinder og Soleibotnryggen. Det er uansett lenge lyst likevel... Han var som alltid gira og ble med på forslaget. På Turtagrø møtte jeg Endre for første gang på nesten et år, et veldig trivelig gjensyn med denne spreke og trivelige karen fra Bergen.
Vi kjørte opp til munningen av Ringsdalen der dagens tur begynte. Sekkene ble pakket med klatreutstyr da vi blant annet hadde planlagt å utforske nordeggen på Stølsmaradalstinden, sørryggen på Midtre Ringstinden og en mulig variant fra Store Ringstinden og over til breen på vestsida. Ferden startet inn den vakre Ringsdalen. Dette er første gang jeg går inn her på sommeren, og jammen er det fint her med Ringstindene som vokter lengst inne. Stien var lett å følge inn til nasjonalparkgrensa. Herfra og videre inn var det mye grov ur og vanskelig å følge noe som kunne minne om en sti. I stedet gikk vi mer på egen intuisjon. Lett klyving i det bratteste partiet før innsteget til breen nord for Midtre og Austre Ringstinden. Det var isete i nedre del av breen, men ikke brattere enn at vi slapp å ta på stegjern. Nådde skaret mellom Austre og Midtre Ringstinden etter ca. 2t 20min.
Her fikk vi øye på dagens første utfordring, Stølsmaradalstinden med sin imponerende nordrygg. Etter en kort pause vandret vi over breen og kløv oss greit opp i Vikingskar. Vi tok på oss klatresele og klyvde så langt oppover ryggen vi kom til vi følte behov for tau. Der ryggen for alvor bratnet til bestemte vi oss for å knyte på tauet. Jeg ble værende i front og ledet oppover på høyre side av ryggen. Opp en noe våt kamin (3+), videre opp en del sva før et nytt opptak (3+). Gikk ut hele taulengden til en standplasshylle på høyre siden av ryggen. Herfra en ganske enkel taulengde med et par opptak i starten. Siste taulengde, først opp en bratt hammer, så omgå en ny hammer på høyre side langs en hylle, så inn til venstre og løs renne opp til toppen. Klarte det altså på tre lange taulengder med et 60m tau. Klatringen opp nordryggen var på ingen måte noe fin, generelt fuktig, begrodd og en del løst. Tanken om å gå opp her på 2k-maratonen ble avskrevet på stedet.
Tok en god pause på toppen av Stølsmaradalstinden og nøt den fine dagen. Returen gikk ned via snøflanken i østsida mellom hoved- og sekundærtoppen. Ca. 45 grader snøbakke. Snøen var myk nok til at vi ikke trengte stegjern, men øks var kjekt å ha. Nederst i flanken er det en stor bregleppe som vi omgikk på en snøbru på høyre side sett ovenfra. Senere på sesongen sperrer nok gleppa hele snøflanken. Nå ruslet vi bort igjen til Vikingskar og prøvde oss på neste utfordring, sørryggen på Midtre Ringstinden. Visste at vi kunne klyve oss ned på vestsida av Vikingskar og traversere nordover til normalruta, men vi ville se hvordan klatringa var opp fra sør. Enkel klyving opp til den lille sørtoppen.
Herfra relativt grei klyving ned i et lite skar. Videre begynte utfordringene. Noen virkelig bratte opptak... Prøvde meg på den ene varianten to ganger, men kløna det til og falt ned to ganger! Heldigvis var det en snøfonn jeg datt i begge gangene, så det var med i beregningene, men jeg vrikket foten den andre gangen, og det sleit jeg noe med på resten av turen... Fant ut at det var litt lettere på venstre side og Endre fant en vei opp, blant annet med en fingertravers uten fotfeste (4). Hadde det ikke vært for at han gikk foran og sjekket ut takene hadde jeg nok ville ha på tau her. Lenger oppe fortsatte det med mye klyving, fortrinnsvis på venstre side av ryggen. Et sted kom nok et bratt opptak. Der eneste gode tak var en blokk som så noe løs ut. Jeg turte ikke å stole på denne blokka, så vi kastet på oss tau selv om vi stod på en noe utstatt plass. Fikk satt en lilla kam i en liten sprekk før jeg belastet blokka, og ganske riktig, den var løs! Kom meg opp uten at den løsnet fullstendig. Men jeg ba Endre om å heller holde i tauet enn å belaste blokka. Ikke kult å få den på seg...
Nok en gang, sørryggen ble også avskrevet som rute til 2k-maratonen... Resten av veien til toppen var relativt grei skuring. Ned igjen gikk vi normalruta i vestsida som byr på kun et bratt punkt i en slags renne. Samme sted hvor jeg fikk en snøglissade for fem år siden... Fant et par små, korte snøflanker å skli på i siste del ned mot Gravdalsskar. Herlig, da ura her ellers er ganske så løs. Nede på breen fylte vi på flaskene i noen smeltevannsbekker da vi allerede begynte å gå noe tom. Sola tørket kroppene fort i dag...
Fra Gravdalsskar fulgte vi breen opp normalveien til Store Ringstinden. Fant greie snøbruer over de største sprekkene på venstre side oppover. Satte fra oss sekkene på den siste flata før toppen rundt 1970 moh. Herfra gikk vi på fjellet på venstre side opp til toppen. Lett klyving noen steder. Flott utsikt her oppe som på vinteren! Ikke like frekventert sommerstid... Ned igjen sklei vi på snøflanken i østsiden ned til sekkene.
Nå begynte utforskinga av en mulig rute over til snøflanken vest for toppen. Jeg hadde studert avstandsbilder og sett meg ut to mulige ruter. Den ene å følge renna fra flata på 1970 moh sørover og helt ned til breen øst for Ravneskar og videre opp til Ravneskar. Den andre muligheten var å ikke gå helt ned til breen, men følge et skrågalleri gjennom veggen som fører en direkte bort til flanken i vest. Det skulle bli spennende å se! Det vanskeligste punktet var å klyve ned i renna helt øverst. Bratt her, men ikke vanskeligere klatring enn grad 3. Mulig å ta en 10 meter rappell i stedet. Vel nede i renna renner en bekk der man kan fylle vann. Tidlig på sesongen ligger det en snøfonn her, noe som gjør at store deler av klyvinga nedover er løs. Klyvde oss nedover ca. 60-70 høydemeter på høyre siden av bekken. Etter hvert mer og mer til høyre på forholdsvis fast fjell til vi kom ned på galleriet vi hadde sett på avstandsbilder. Det så ut til å gå overraskende greit å følge dette gjennom hele sørflanken, og det gjorde det også. Kun et par korte passasjer som var litt luftige. Kan generelt sett sammenliknes med Berges Chaussé fra Bandet til Slingsbybreen. Kanskje denne ruta kan kalles Kvambekks Chaussé? :-)
Lettet og glad over å ha funnet en bra omgåelse rundt Store Ringstind tok vi oss en god pause ved vestflanken. Nå krysset vi denne flanken og kom innpå Soleibotnryggen. Enkel klyving opp til sørtoppene. Først på høyre side av ryggen før man traverserer over til venstre. Resten av veien er kjent for mange. Luftig gange og noe klyving over sørtoppene, deretter på venstre side og ned i skaret mot Store, og klyving opp mot venstre herfra før det er lett videre opp til hovedtoppen.
Ble nok en pause oppe på Store før vi kløv oss bratt ned til skaret mot Nørdre. Holdt en del på venstre side av ryggen og forserte en snøfonn i nedre del. Opp til Nørdre traverserte vi noen meter til venstre før vi kløv oss opp til den luftige ryggen til topps. Vi fortsatte traversen ut til Lauvnostinden. Fulgte en bratt og noe isete snøfonn ned fra skaret mellom Nørdre og Store før vi traverserte mot høyre i en ganske løs flanke. Opp til selve Lauvnostinden var det bratt klyving til toppegga.
Vi så at klokka hadde gått fort og at det ville bli vanskelig å rekke VM-finalen i fotball nede på Turtagrø. Vi holdt likevel et bra tempo nedover i håp om at vi ville rekke andre omgang. Tok sin tid å komme seg ned til bilen og vi hadde flaks da det viste seg å bli ekstraomganger i finalen, noe vi akkurat rakk. Gratulerer til Tyskland med seieren. Værmeldinga videre viste seg å være ganske grå, så vi tok en spontanavgjørelse om å kjøre til Endres hytte på Filefjell og ha base der de neste dagene.
Takk for turen, Endre! :)
GPS-sammendrag
| Start date | 13.07.2014 10:37 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 13.07.2014 22:28 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 11h 51min |
| Moving Time | 8h 04min |
| Stopped Time | 3h 46min |
| Overall Average | 1.7km/h |
| Moving Average | 2.5km/h |
| Distance | 20.3km |
| Vertical meters | 2,348m |
User comments