Jukulkula (29.12.2025)
| Tourcharakter | Eisklettern |
|---|---|
| Tourlänge | 7h 40min |
| Entfernung | 4,8km |
| Höhenmeter | 469m |
| GPS |
|
| Besuche anderer PBE | Jukulkula (300m) | 29.12.2025 |
|---|
Fikk meg omsider en isklatretur igjen. I fjor hadde jeg faktisk ikke en eneste dag på is, blant annet på grunn av en ankeloperasjon. Nå var jeg litt spent på å se hvor rusten formen var. Lukas ville bli med på en tur opp Jukulkula som jeg har vært opp 1,5 ganger tidligere. Fin tur på 6-7 taulengder. Gradert WI4 i føreren, men under dagens forhold var det nok litt tøffere. Møtte Lukas på Lalm kl. 08:00. Vi satte igjen en bil oppe ved bommen på Tolstadåsen med plan om å ta en utmarsj bort dit etter uttopping. Bommen var faktisk åpen videre inn, men vi tok ikke sjansen på å kjøre lenger i frykt for å bli innestengt. Kjørte deretter den andre bilen ned til start i en lomme langs riksveien. Det så ikke ut til å være andre på isen før oss. Det var godt! Fulgte sti som etter hvert ble litt mer utydeligere inn til innsteget. Jeg hadde nye isklatresko, så var spent på dette.
Forholdene så fine ut, men litt tynt i nedre halvdel. Dette stemte bra. Jeg endte med å lede alle taulengdene da Lukas syntes det var mest komfortabelt. Strakk første taulengden ganske langt opp til en hylle. Måtte gå noen meter løpende med micro traxion for å komme helt opp. Litt tynt ja, så var fort gjort å bånne skruene i stein. Deretter var det to andre taulengder opp til bunn av "20-metringen" som er en av de bratteste taulengdene. 20 meter er kanskje å overdrive. Holdt i høyre kant der det også rant litt vann, så måtte være rask for å ikke bli våt. Fikk også litt sol i dette partiet før den etter hvert forsvant bak åskammen igjen. Denne taulengden føltes brattere enn sist jeg var opp her. Så bygger seg nok litt slakere senere på vinteren. Fine forhold ellers med fin temperatur like under 0 grader. Videre var det en litt enklere opptaksvis taulengde før en bratt taulengde på slutten som også opplevdes litt tøffere enn sist jeg var der. Måtte stramme meg opp litt, så gikk det fint. Standplass i bjørker på toppen. Lukas var fornøyd, men litt sliten da han var vel oppe.
Deilig med utmarsj over Tolstadåsen. Mer snø i terrenget enn jeg hadde forventet, så var litt tungt å marsje i terrenget og på den ubrøytede veien vi kom innpå i starten. Etter siste veikryss var det heldigvis brøytet og raske forhold bort til bilen. Rakk det akkurat før vi måtte fram med hodelyktene. Ca. 50 minutters marsj fra uttoppinga. Da vi var nede igjen ved den andre bilen så vi faktisk lys oppi isen av andre klatrere.
Takk for turen, Lukas!
Benutzerkommentare