Solfylt pinsefeiring til Skardstinden (31.05.2009)
| Start point | Juvvasshytta (1,841m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 13h 30min |
| Distance | 25.0km |
| Vertical meters | 1,945m |
| Map |
|
| Ascents | Dumhøe (2,181m) | 31.05.2009 |
|---|---|---|
| Søre Dumhøe (2,174m) | 31.05.2009 | |
| Galdhøe (2,283m) | 31.05.2009 | |
| Galdhøe NØ1 (2,238m) | 31.05.2009 | |
| Galdhøe NØ2 (2,240m) | 31.05.2009 | |
| Vesle Galdhøpiggen (2,369m) | 31.05.2009 | |
| Kjelhøe (2,223m) | 31.05.2009 | |
| Nåle (2,310m) | 31.05.2009 | |
| Portpiggen (2,261m) | 31.05.2009 | |
| Skardstinden (2,373m) | 31.05.2009 | |
| Søraustre Skardstinden (2,190m) | 31.05.2009 | |
| Vestre Skardstinden (2,221m) | 31.05.2009 |
Denne uken ble det felt mange tårer da Sondre registrerte at et høytrykk ville legge seg over Sør-Norge kommende helg. Usikkert var det om foten var klar for tur etter den dramatiske utglidningen på Midtre Ringstind for to uker siden. Men etter en testtur til Skaugumsåsen fikk han en positiv overraskelse fordi det gikk så smertefritt, dermed var planene lagt for en alle tiders pinsefeiring.
Lørdag 30. mai
Foreldrene til Sondre trengte bilen for å kjøre til Blefjell der de skulle gjøre en dugnad. Bjørn-Even og Sondre la opp til en sen kveldstur til Skeie og andre Smørstabber. Så vi satte av foreldrene på Blefjell og var klare for å kjøre videre til Krossbu. Klokken var mye så tiden var knapp hvis vi skulle rekke en kveldstur på Smørstabbreen. Planen ble lagt i vasken da Bjørn-Even oppdaget at skiskoene lå igjen hjemme i Asker! Så vi stresset ikke med å komme fort fram, vi tok oss god tid til å nyte den fine dagen fra bilvinduet via Tyin-Årdal-Juvasshytta. Neste dag stod en real tur på programmet. Vel framme ved Juvasshytta ville Bjørn-Even plutselig ta med tingene sine, gå til Vesle Galdhøpiggen og sove der. Sondre stod over og la seg til å sove i bilen mens Bjørn-Even vandret i nattemørket.
Søndag 31. mai
Klokken 07.00 var Sondre lys våken og etter frokost og solkrempåsmurning la han i vei oppover slalombakken til Kjelhøe (2223). Været var upåklagelig og foten virket god! Han fikk ikke øye på noen levende skikkelser på Vesle Galdhøpiggen (2389) sett fra Galdhøe (2283). Ei heller skiene til Bjørn-Even i Løyftet. Kanskje han har returnert om Styggebrean mens jeg har gått over Galdhøe? Det viste seg at Bjørn-Even hadde lagt seg til rette nede i Løyftet. Natten hadde vært grusom med mye vind og lite søvn, men slike opplevelser er også verdifulle.
Vi la fra oss sekker og ski i Løyftet og besteg Vesle Galdhøpiggen uten problemer. Herfra var det et luftig stup ned mot Porten og utsikten var rå fra Norges 6. høyeste fjell. Etter å ha returnert tilbake til skiene gikk vi bort til Portpiggen (2250) som er en liten 10-metring mellom Vesle- og store Galdhøpiggen. Vi møtte mange andre turister som var ute for å nyte det herlige været. Noen var ute for å bestige topper, andre gikk bare for turens skyld. Ned Porten gikk det greit, selv om det var ganske isete. Over Storjuvbreen tok det ikke lang tid før vi stod ved foten av Søraustre Skardstinden. Her tok vi oss en god pause i solsteken og la fra oss en del ting vi ikke trengte å drasse med oss til Skardstinden.
Etter en stund kom et stort følge med unge karer fra Valdres som også hadde tenkt seg på Skardstind. En av dem het Raymond og var en venn av ”Alek” på Fjellforum, han kjente igjen 500fjell fra andre rapporter. Søraustre Skardstinden (2190) gikk greit å ta selv om den var litt småluftig ved opptaket. Bjørn-Even gikk videre bort til den luftige pinakkelen mellom denne og Nåle mens Sondre ville vente med slikt til foten var helt frisk.
Så gikk vi tilbake til skiene og pakket med oss en lett sekk. Vi rundet Søraustre Skardstind i sørsiden over noen sva og fulgte flankene til vi passerte Nålestupet. Opp til skaret mellom Nåle og Skardstinden var en bratt snøflanke som endte i en renne med tørt fjell. Her var det delvis isete og sørpete snø så vi følte ikke behov for stegjern. Isøksen var kjekk i den siste flanken før renna. Sondre hadde med seg en hjelm som nok er en billig livsforsikring ved en utglidning. I renna var det hengt ut et tau man kunne bruke, men vi var skeptiske til å lene for mye vekt på det. Vel oppe i skaret var det greit opp til Nåle (2310) hvor det var litt isete på steinene. Det var en god følelse å stå på her og skue ned mot Illåbandet og videre mot Skardstind.
Opp til selveste Skardstinden (2373) var det null problem, men små innslag av enkel klyving. Stupet på høyre side var svært luftig og ga adrenalin! Det finnes ikke ord for å beskrive følelsen av å stå på Norges 5. høyeste fjell på en slik fantastisk dag! Jubelbruset runget og kroppen hadde vanskeligheter med å ta til seg så mange emosjonelle inntrykk. Etter å ha tatt farvel med resten av gjengen omgikk vi hamrene på venstre side av ryggen og kom ned på en bratt snøflanke. Det var svært tidkrevende og traversere denne bort til toppen av 1. hammer. Herfra gikk vi ned noen høydemetre til venstre før vi rundet hammeren over enda noen snøflanker og over en egg til Vestre Skardstinden (2215). Hamrene så realistiske ut å ta usikret, men vi hadde spist altfor lite og var ganske tomme for krefter. Da er det bedre å prøve de en gang vi er opplagte.
Vi brukte en del tid og krefter bort til Søre Dumhøe (2174) og Dumhøe (2181) på grunn av pill råtten snø. Skoene var gjennomvåte og kalde, det som holdt motet oppe var tanken på maten som lå igjen ved skiene og det fine været vi hadde med oss. Tilbake gikk vi snøflankene direkte bort til Nålestupet. Her var det MEGET bratt enkelte steder! Så bratt at selv med isøks og godt sparkete trinn følte vi oss ikke trygge for å unngå utglidning. Vi tok oss god tid og slapp utglidning. Det var herlig med rennende vann på skrentene over oss, her kunne vi fylle på vannflaskene! Rett før vi var i den ”trygge” sonen oppunder Nålestupet skjedde det noe dramatisk, IGJEN! Sondre hadde gått et lite stykke foran Bjørn-Even og satte seg ned for å vente på ham. Da raste det ut et stort sørpeskred over Bjørn-Even og det var på nære nippet at han mistet isøksen og seilte ned med skredet. Hadde dette skjedd da han stod under en hammer litt lenger mot meg kunne han fått noen store steiner i hodet!!! I Alpene er det å begi seg ut i bratte flanker etter klokken 13 et uformelt normbrudd, kanskje det er noe i det.
Til slutt kom vi tilbake til skiene og maten. Vi la oss pladask på liggeunderlagene og spiste i oss så mye næring vi klarte. Det ga ny energi for å komme oss tilbake til Juvasshytta. Opp Porten gikk det greit, og ned Styggebrean mot Juvasshytta rant vi styggraskt på småhard skare. Det gjorde godt med en dusj (kroner 20!) og spagetti og lapskaus til middag. Klærne var nokså våte og sist vi så værmeldingen skulle det bli overskyet neste morgen. Derfor droppet vi planene om Skeie og sov ut neste formiddag.
Filmsnutt
Bjørn-Even klyver på en topp ved Porten
User comments